– Jobb med IA-avtalen, den er ingen tryllestav

Tekst: Turid Børtnes (2004)

– IA-avtalen gir resultater, det er det ingen tvil om. Men når det er sagt, er NHO skuffet over at det tar så lang tid å få ned sykefraværet. Vi må heller ikke tro at denne avtalen er en tryllestav, avtalen må være levende forankret i bedriftene for at den skal gi resultater. Det mener vi privat sektor er flinkere til enn offentlige virksomheter.
Avdelingsdirektør Geir Riise i NHO kjenner ikke innholdet i MMIs undersøkelse for Arbeidsmiljøsenteret, men han er ikke forundret over resultatene. NHO erfarer mye av det samme, det er vanskeligere å få med småbedriftene enn de store.

En utfordring
Riise opplyser at over 40 prosent av de sysselsatte innenfor NHO-området er omfattet av en IA-avtale. Det representerer 2.250 av medlemsbedriftene. – Men det betyr ikke at vi er fornøyd, vi ønsker å få med langt flere. Problemet er at ca 80 prosent av våre medlemsbedrifter er småbedrifter med under 20 ansatte. I likhet med den undersøkelsen du refererer til, viser det seg å være langt vanskeligere å få med små enn større virksomheter. – Arbeidet med IA-avtalen må i stor grad rettes mot små virksomheter. Her har myndighetene et særlig ansvar og en stor utfordring. De må fremstille avtalen slik at småbedriftene oppfatter dette som hjelp og støtte i hverdagen og ikke som enda flere skjemaer bedriftene må forholde seg til. Geir Riise viser i den forbindelse til Rikstrygdeverkets arbeid med å lage en forenklet samarbeidsavtale for mindre og små virksomheter og arbeidslivssentrene, en slags IA-light. Denne versjonen av avtalen er laget etter utspill fra mindre virksomheter som har pekt på at krav og regelverk har vært for omfattende.

– Forenkling
NHO-direktøren legger ikke skjul på at han er noe oppgitt over utspillet fra politisk hold tidligere i vår da finansminister Per-Kristian Foss kritiserte NHO for å ha for lav oppslutning om avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA) i forhold til offentlig sektor. Foss viser til offentlig sektor som har en langt større andel IA-virksomheter enn det private næringsliv. Men forskjellene i næringsstruktur er store, dessuten vil en IA-avtale som tegnes på sentralt nivå i en kommune omfatte svært mange arbeidstakere, kanskje alle de kommunalt ansatte. – Det blir for enkelt bare å se på antall ansatte som er omfattet av avtalen. Dersom den skal ha ønsket virkning, må bedriften og de ansatte føle et eierskap til IA-avtalen og det den innebærer. Det mener jeg vi innen NHO-området har vært flinke til. Jeg tviler på om eierskapet føles like sterkt i for eksempel en barnehage i en bydel i Oslo kommune der avtalen er inngått som et prinsippvedtak i bystyret eller et byråd. Da kan avstanden bli stor.

Aktiv innsats fra alle
Det er en rekke faktorer som må være på plass for å lykkes med IA-arbeidet, mener Riise. Det krever aktiv innsats fra både arbeidstakere og arbeidsgivere og godt samarbeid mellom myndigheter og virksomheter. Dessuten er det avgjørende hvordan legene følger opp og bistår i forbindelse med avtalen. Sist, men ikke minst handler det som et stort holdningsskapende arbeid som arbeidsgiverne ikke kan klare alene. Riise synes også det er et tankekors at vi aldri har hatt høyere sykefravær i Norge selv om vi heller aldri har hatt bedre folkehelse. Det handler om forholdet mellom å føle seg frisk eller syk, den enkeltes tålegrense, helsekøene, hvordan det å være på arbeid oppfattes og det å klare å «snakke sykefraværet ned», slik enkelte virksomheter har klart.

Personvern og cookies