– Jeg skulle bare ….

Tekst: Grethe Ettung (2010)

Ifølge Oddbjørn Granlund, kurs- og produktansvarlig hos LEXOW, er dette hovedgrunnen til mang en arbeidsulykke.

Likevel er feil bruk av verneutstyr et langt større problem enn ikke-bruk.
– Det positive er at det er større aksept for bruk av verneutstyr i dag enn det var for bare ti år siden, men det forekommer en del uvitenhet i tilknytning til bruken av utstyret, konstaterer Granlund.

Aha-opplevelser på kurs

Som kursholder i fallsikring, benytter han gjerne noen minutter på begynnelsen av kursdagen til å overbevise «dette-er-egentlig-unødvendig»-kursdeltakerne om verdien av forebygging og forankring. Ikke minst er bruken av og forskjellen på fallforhindrende og falloppfangende systemer, viktig å få med seg. Og det viser seg gang på gang at selv arbeidstakere med opptil 30 års erfaring fra bygg- og anleggsbransjen, og som tror de kan alt om verneutstyr, likevel får seg noen aha-opplevelser.
– Vi skal sørge for at brukerne får riktig og god nok opplæring. De skal kjenne til bruksområdene, bruken av utstyret og ikke minst begrensningene utstyret har.
Dersom den enkelte bedrift har laget gode rutiner for utførelsen av arbeidsoppgavene, valgt riktig utstyr og gitt opplæring i bruken av utstyret, er mye gjort for å sikre arbeidstakerne.
– Når det gjelder arbeid i høyden, vil vi at brukerne skal tenke: Kan vi benytte stillas, rekkverk eller personløfter? Dersom det ikke er mulig, kommer personlig fall­sikringsutstyr inn som et alternativ. Da er det viktig å være oppmerksom på at ikke ethvert personlig fallsikringsutstyr kan benyttes over alt. Eksempelvis må bruker undersøke i forkant om klareringshøyden er god nok ved et eventuelt fall når han skal benytte sitt personlige fallsikrings­utstyr, poengterer Granlund.

Bygg og anlegg-slakk`n

Fallforhindrende utstyr er kort og stramt utstyr som forhindrer at bruker når kanten av taket, eller plattingen han befinner seg på. Det skal hindre fall og skade.
Befinner bruker seg i en fallsone, hvor det er mulig å falle ned, er det falloppfangende utstyr som må tas i bruk. Godkjent sele må benyttes, uansett fallhøyde. Det er viktig at brukerne får informasjon om at det finnes ulike størrelser på selen, og at den skal sitte behagelig stramt. Lårstroppene må strammes, og setestroppen må gi god støtte under setet. D-ringen i rygg skal være plassert mellom skulderbladene.
– Bygg og anlegg-slakk`n kaller vi det når selen ikke sitter godt, ikke er strammet godt nok til. Selene er enkle å justere, men det må gjøres korrekt, og det er viktig at brukeren får en forståelse av hvordan utstyret fungerer.
Granlund forteller om en arbeidsplass han besøkte, hvor brukerne brukte nærmere et kvarter på å få på seg selen.
– Det er viktig at selene er brukervennlige, men på dette stedet var det opplæringen som var mangelfull og ikke utstyret det var noe i veien med.

Fallsikring

Mange vil påstå at de arbeider raskere uten fallsikringsutstyr, derfor er det så viktig å fokusere på sikkerheten, på korrekt bruk og på kunnskap om fall.
Et fallforhindrende system skal forhindre at et fritt fall kan oppstå, mens et personlig falloppfangende system benyttes der det er fare for fritt fall.
– Når en person som veier 100 kilo, faller en meter for så å stoppe brått, tilsvarer dette en belastning på ca. 1 tonn, fastslår Granlund.
Ved fall vil en fallsele lede og fordele ­kreftene.
– Vi må koble en dempekomponent mellom selen og forankringspunktet. Det vil si enten en falldemper, en fallblokk eller benytte et linesystem, ofte kalt takarbeidsliner. Ved hjelp av dempekomponenter reduseres kreftene i forbindelse med et fall, kreftene fordeles over tid.
Ved feil bruk, og manglende kunnskap om fall og hvilke krefter bruker utsettes for, kan konsekvensene bli fatale.

Utstyrskontroll

– I en opplæringssituasjon, går vi ned på detaljnivå. Og i den nye opplærings­modulen som er under planlegging, vil det bli ytterligere praktisering av utstyret, etter ønske fra bransjen, hevder Granlund.
For en som benytter seleutstyr er maks brukstid når det gjelder tekstilmaterialer fem år fra den dagen det tas i bruk. Men ved røff bruk innen eksempelvis bygg- og anleggsbransjen, blir utstyret gjerne slitt ut lenge før den tid. Utstyret skal kontrolleres før bruk, og sjekkes for sømbrudd, kuttskader, varme- eller stråleskader. Likeledes om det har vært utsatt for ­kjemikalier, korrosjon eller metallskader.
Alt utstyr er underlagt periodisk kontroll. Kontrollen må utføres av en kompetent person minimum èn gang per 12. måned. Det samme gjelder for løfteutstyr.
Utstyret skal være CE-merket og være godkjent i henhold til gjeldende EN-Standard.
Granlund understreker verdien av gode rutiner for oppbevaring, vedlikehold og kontroll av utstyret. Dette er et arbeids­giveransvar.
Ikke minst er det en fordel å ha kjennskap til forskrift 524: Bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen.

Personvern