Isocyanater kan bli vår tids pest

Tekst: Turid Børtnes (2002)

 

Det farlige stoffet isocyanater er medaljens bakside i kampen mot løsemiddelskader. I Sverige regner en med at 2-300 dør hvert år på grunn av helseskader etter isocyanateksponering. I Norge er vi kommet enda kortere når det gjelder forebygging og kontroll enn nabolandet. Nå vil LO sette fokus på farene for å få i gang en diskusjon om hva som bør gjøres med problemet.

Materialer og stoffer som inneholder isocyanater benyttes på stadig flere arbeidsplasser, der det i visse tilfeller har erstattet løsemidler, for eksempel i maling og lakk. Det er ellers en viktig bestandel i skumgummi, fleksibelt skum og en lang rekke andre polyuretanholdige plastprodukter. Isocyanater frigjøres særlig ved varmt arbeid som sveising av overflatebehandlet materiale, plastsveising, bearbeiding av skumplast og tilsvarende.

– Har ikke kontroll
Dette er bakgrunnen for at LO innkalte forbund, regionale verneombud og andre interesserte til en konferanse om disse problemene før jul. Med på konferansen var også eksperter og fagfolk fra Sverige der det er langt større oppmerksomhet rundt problemene, blant annet har svensk LO engasjert seg sterkt. Sverige er også kommet langt når det gjelder forskning og målemetoder som gjør det langt lettere å påvise stoffet. Yrkeshygieniker Olve Rømyhr ved Arbeidsmedisinsk avdeling ved Regionsykehuset i Trondheim er ikke enig med dem som sier at vi har kontroll med dette stoffet i Norge i dag. Det er blant annet registrert nye typer isocyanater under uventede eksponeringssituasjoner. Rømyhr opplyser at isocyanatforbindelser inndeles i tre hovedgrupper som opptrer under forskjellige arbeidsforhold, for eksempel ved varmt arbeid, arbeid med skumgummi og tilsvarende eller ved sprøytemaling.

Dårlig prognose
Den alvorligste helseeffekten av isocyanater er astma med periodevise anfall av hoste og tung pust, piping i brystet og redusert lungefunksjon. Allergi og andre hudlidelser er også utbredt. – Det viser seg at de som får slike symptomer får dem i løpet av første året de blir eksponert. Får en først påvist isocyanatastma, er det en dårlig prognose. De rammede vil senere reagere på svært lave konsentrasjoner, langt lavere enn myndighetenes grenseverdier, de såkalte administrative normer. – Dessuten vil symptomene vedvare og de kan komme ved flere andre typer påvirkninger. Behovet for behandling og medisinering vil være livsvarig. Redusert lungefunksjon kan ikke vinnes tilbake. En slik diagnose vil for de fleste bety et farvel til arbeidslivet. De vil ikke tåle det samme som andre.

Personlig beskyttelse
– Isocyanateksponering er den hyppigste årsak til yrkesastma, sier Olve Rømyhr. Fem prosent av alle som eksponeres for isocyanater utvikler slik astma. Siden tidsaspektet bare er ett år, betyr det i realiteten en svært stor andel, sammenlignet med andre yrkessykdommer. Eksponering kan skje under forskjellige forhold og arbeidsoperasjoner. Statistikken viser at sprøytemalere er den mest utsatte yrkesgruppen. I svært mange tilfeller er det ikke mulig å finne tiltak som i tilstrekkelig grad hindrer eksponering av isocyanater, de som blir utsatt for stoffet må bruke personlig verneutstyr. Det er foretatt få målinger i Norge, noe som skyldes at vi ikke har hatt godt nok måleutstyr for å kunne påvise stoffet i små konsentrasjoner. Dermed har vi heller ikke god nok kunnskap om hvem som eksponeres for isocyanater og under hvilke forhold det skjer.

Personvern og cookies