Innvandrerungdom klarer seg godt

Tekst: Grethe Ettung (2008)

 

For første gang er levekårene blant innvandreres etterkommere i Norge kartlagt.  

Rapporten, som er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå, gir en bred oversikt over levekårene blant unge med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, som enten er født i Norge eller som har hatt det meste av oppveksten i Norge. Tre av fire unge med innvandrerbakgrunn er født i Norge, mens resten har innvandret før de fylte 6 år.

Vil ha innvandrerungdom i tale
Unge med innvandrerbakgrunn er like aktive i jobb og/eller utdanning som andre unge. To av tre går på skole eller studerer, kvinner noe oftere enn menn, som blant unge ellers.
– Dette er gode nyheter, konstaterer statsråd Bjarne Håkon Hanssen.
Han opplyser at Arbeids- og inkluderingsdepartementet nå skal vurdere hvilke tiltak som fungerer og hva som eventuelt trengs av nye virkemidler. Han vil også drøfte resultatene med innvandrerungdom.

Hovedfunn
Hovedfunn i undersøkelsen viser at unge med innvandrerbakgrunn deltar omtrent på lik linje med annen ungdom i arbeid og utdanning. Andelen som har arbeid er fullt på høyde med andre unge, og særlig høy blant unge med tyrkisk bakgrunn. Det er fortsatt utfordringer knyttet til likestilling mellom kjønnene. En del unge kvinner med innvandrerbakgrunn er utenfor utdanning og arbeid, særlig blant unge med pakistansk bakgrunn er det store kjønnsforskjeller.
Mange oppgir å ha gode ferdigheter i både norsk og morsmålet. Ti prosent oppgir å snakke norsk mindre godt. Tre av ti har ingen gode venner med norsk bakgrunn, andelen er lavere blant de yngre enn blant de eldre. Unge med innvandrerbakgrunn er verken mer eller mindre ensomme enn andre unge.

Personvern og cookies