Inkluderende arbeidsliv i Sverige

(2006)

Den som tror at Inkluderende arbeidsliv er en norsk oppfinnelse må tro om igjen. I oktober 2006 hadde jeg gleden av å besøke svensk bedriftshelsetjeneste under deres BHT-dager i Malmø. Der var de akkurat like opptatt som Norge av det høye sykefraværet og at noe må gjøres, at folk må stå lengre i jobb og at pensjonsalderen er for lav pga den svenske demografiske sammensetningen.

Som et kuriosum kan nevnes at svenskene hadde sin «babyboom» litt tidligere enn i Norge. I Norge startet vi barneproduksjonen sommeren 1945 som kulminerte i Norges største fødselstall noensinne i aprildagene 1946. Svenskenes fødselstopp kom 9 måneder etter at slaget ved Stalingrad var over, dvs 1943. Tilsynelatende skjønte de allerede da at krigen rullet i riktig retning. Bortsett fra at svenskene derfor ligger litt foran oss med hensyn til å få eldrebølgen i fleisen, ligner deres IA-problemer mye på de norske og det samme gjør i grunnen diskusjonene rundt.

Tidlig fraværsoppfølging
Under konferansen i Malmø ble en ny rapport, » Företagshälsovården på tre ben»(1), lagt fram. Den drøfter hvordan svensk BHT kan brukes på best mulig måte for å få ned sykefraværet. Man ønsker å gjeninnføre kurativ virksomhet i svensk BHT, blant annet for å støtte opp den koordinatorrollen man tenker seg at BHT skal ha i sykefraværshåndteringen. Bl.a. nevnes at en fra BHT bør få alle sykmeldingsblankettene. Og myndighetene, dvs. den nye svenske borgerlige regjeringen, er villig til å betale for dette og la trygdepenger tilflyte svensk BHT på en eller annen måte (2). En viss politisk splittelse er det, i det Folkpartiet vil holde noe igjen og satse mest på fastlegesystemet, mens de tre andre partiene vil gi BHT en hovedrolle. Et argument for å gjøre dette var at sykefraværet i Sverige er høyere enn i Finland og at dette kan skyldes at finsk BHT driver mye med vanlig kurativ virksomhet og tidlig fraværsoppfølging av ansatte. Om dette er hele forklaringen er vel mer enn tvilsomt. Sykelønnsordningene er forskjellige og måten å beregne sykefravær på er forskjellig. Det ble endog hevdet fra en representant fra Teknikföretaken at svensk og finsk sykefravær er på samme nivå om man beregner på samme måten (3). Hvis det er riktig, forsvinner kanskje noe av grunnlaget for å sende svensk BHT i finsk retning?

Tettere samarbeid
Av andre svenske forslag til å bekjempe sykefraværet kan nevnes nærmere samarbeid mellom trygden og A-etat og nærmere samarbeid mellom BHT og primærhelsetjenesten. Tenkningen er veldig lik det som skjer i Norge med NAV og det nye BHT-utvalget (4). Det foreslås dessuten innført en funksjonsvurdering på sykmeldingsblanketten slik vi har i Norge. De har imidlertid ikke opprettet arbeidslivssentre ennå, som i Norge, men ­Kenneth Johansson fra Centerpartiet uttaler i et intervju at han gjerne ser at A-etat og trygden slås sammen og at lokale arbeidslivssentre opprettes (2). At dette til nå vel ikke kan sies å ha hatt noen stor betydning for sykefraværet i Norge ser ikke ut til å gjøre noe særlig inntrykk. M.a.o. – likheten rundt problembeskrivelsene og forslagene til løsning i Norge og Sverige er slående.

Savner pilotprosjektene
Det sies at tro kan flytte fjell. Her er også Norge og Sverige ganske like. Vi har stor tro på det vi synes virker fornuftig. Det har imidlertid vært gjort mange tiltak for å redusere sykefraværet og bidra til et inkluderende arbeidsliv, både i Sverige og Norge. Felles for dem er at troen på dem har vært stor, men resultatene har ikke vært veldig overbevisende til nå. Noen utenlandske kolleger har stusset over at mange av tiltakene først og fremt har vært tuftet på en sterk tro på at dette var effektiv medisin; uten å ha undersøkt dette på forhånd, for eksempel via et såkalt «pilotprosjekt». De uttrykker overraskelse over at man utfører fullskala nasjonale intervensjoner som IA uten å være sikre på at man har en «medisin» som fungerer. Det er kanskje ikke nok å tro.

Arbeidslivsinstituttet nedlegges
Men tilbake til svensk BHT og Malmø. Signalene fra den nye regjeringen (2) om BHTs rolle i det svenske inkluderende arbeidsliv med mer å gjøre for svensk BHT falt i god jord og lagde selvsagt en høy stemning hos BHT. Svensk BHT går ganske bra for tiden, omsetningen øker og troen på fremtiden er stor. Men det finnes noen skygger også. Dagen før Malmøkonferansen besluttet den nye borgerlige regjeringen nedleggelse av det svenske arbeidslivsinstituttet i løpet av 2007. Dermed ble et av de fremste internasjonale arbeidsforskningsmiljøene gjennom mange år fjernet ved et pennestrøk, angivelig uten en eneste konsekvensutredning. Internasjonalt er reaksjonene sterke og mange. Noen mener at det ble nedlagt, ikke bare for å spare penger, men også fordi det hadde for sosialdemokratiske holdninger. Det kan bety at den sterkere bølgen av politisering av arbeidsmiljøområdet som vi har sett i Danmark med nedleggelsen av dansk BHT nå også er kommet til Sverige. Det burde i så fall være en gledesdemper for svensk BHT. Arbeidslivsinstituttet har vært en viktig støttespiller for svensk BHT, særlig på opplæringssiden og lar seg ikke erstatte så lett. Politiseringsbølgen har ennå ikke nådd Finland og Norge, men vi har lett for å tenke likt her oppe i Norden.

Referanser
(1) Statens Offentliga Utredningar. Företagshälsovård på tre ben. Stockholm: Statens Offentliga Utredningar; 2006. Rapport No.: 11. (2) Hjalmarsson L. Hva vil Alliansen med företagshälsovården? FSF-nytt 2006;(3):6-7. (3) Hammar B. Svenskar är inte sjukare än andra. 2006. 27-10-2006. Personlig meddelse. (4) STAMI. Ny utredning om BHT underveis. STAMI . 2006. http://www.stami.no/.?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=3115

Personvern