– Ingen vil satse på forebygging av sykefravær

Tekst: Turid Børtnes (2004)

 

– Alle snakker om hvor viktig forebyggende arbeid er for å redusere sykefraværet, men nesten ingen vil ta konsekvensene av det. Vi må slutte å snakke og begynne å handle. Jeg tror at hvis vi satset bare noen promille av det vi bruker på behandling og kurativ virksomhet på forebygging, ville vi få resultater.

Bjørn Hilt, overlege og professor ved Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital og NTNU i Trondheim, tror at det på mange måter satses i feil ende når det gjelder sykefravær i Norge. Et av problemene er politikernes kortsiktighet når det gjelder disse forholdene. De fleste tenker maksimalt fire år fremover av gangen. Det kommer en ikke langt med når det gjelder sykefravær og forebygging.

– Vil ta en generasjon
– Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) vil sikkert kunne gi resultater, men det vil ta tid, mye lengre tid enn de fire årene avtalen skal virke. Fagfolk innenfor trygdemedisin mener at vi vil trenge en generasjon for å oppnå resultater som monner, sier Hilt. Hilt tror ikke det er noen uenighet om betydningen av forebyggende og helsefremmende arbeid og rehabilitering. Likevel ser det ikke ut til at noen er villige til å satse på dette. Han er også betenkt over at helseminister Dagfinn Høybråtens Stortingsmelding om forebyggende folkehelsearbeid er så individrettet. – Det kan være vel og bra for enkelte, men som forebyggende innsats er det først og fremst de tiltakene som er rettet mot brede grupper av befolkningen som vil føre til positive virkninger for folkehelsen.

600.000 utenfor arbeidslivet
– Det er ikke korttidsfraværet som er problemet her i landet, mener Bjørn Hilt. – Dette fraværet er ganske lavt, og jeg tror det er på det nivået det bør være. Det er ikke noe mål for et samfunn å ha null i sykefravær, da får vi ganske sikkert negative nærværsfaktorer. Problemet er langtidsfraværet. Hilt ser ikke bort i fra at noe av årsaken ligger i at vi begynner å få en viss virkning av eldrebølgen som er i ferd med å komme. – Antallet uføretrygdede her i landet er nå over 300.000 personer. Samtidig har vi omtrent samme antall som er langtidssykmeldte eller på andre tiltak, det vil si at vel 600.000 nordmenn står utenfor arbeidslivet av helserelaterte årsaker. Ca 30 prosent av diagnosene har sammenheng med muskel- og skjelettlidelser, og nesten like mange skyldes psykiske forhold. Det er gode holdepunkter for å si at en stor andel av dette har relasjon til forhold i arbeidslivet.

For lite forebygging
– Hvis vi ser på hva som brukes til forebyggende innsats og tilbakeføring til arbeidslivet for disse to sykdomsgruppene, vil vi finne at de ligger lavt på skalaen. Det er et tankekors. Det er sykdomsgruppene hjerte- og karsykdommer og kreft som tar svært mye av ressursene i helsetjenesten totalt. Hilt er ikke i tvil om at det er et stort potensial for å gjøre noe med sykefraværssituasjonen. – Dels må vi tenke primærforebygging for å ta vare på folks helse, dels må vi satse på riktig rehabilitering på riktig tidspunkt. Det er viktig å skape et sikkerhetsnett innen arbeidslivet for å fange opp dem som er i ferd med å falle ut. – Dette er en del av IA-tenkningen og det er bra at det har fått så mye fokus. Men det nytter ikke bare å snakke om forebygging, det krever også aktiv handling og noe ressurser. Jeg synes det er et urovekkende tegn i tiden at det tilsynelatende ikke er noen som vil betale for eller stille krav til en skikkelig bedriftshelsetjeneste. Virksomhetene prøver heller å finne rimeligere løsninger. Arbeidsmedisineren ønsker å nyansere debatten, han vil ikke uten videre gå god for at vi har fått et mye tøffere arbeidsliv som virker ekskluderende. – Vi må se nyansene. Jeg tror det er et større problem at det ikke i tilstrekkelig grad er inkluderende. Politikere, helsevesenet og arbeidslivet må se ting i sammenheng og få til en mye tettere samhandling mellom partene i arbeidslivet, bedriftshelsetjenesten, myndigheter og helsevesen og ikke forvente resultater med en gang.

Personvern og cookies