Ingen sies opp som følge av NAV

Tekst:  Turid Børtnes (2006)
Den nye arbeids- og velferdsetaten (NAV) kommer til å koste staten nærmere 700 millioner kroner bare i år. Men reformen, som vil berøre mer enn 16.000 offentlig ansatte, vil ikke medføre tap av en eneste arbeids­plass. Det garanterer arbeids- og inklu­der­ingsminister Bjarne Håkon Hanssen.
I slutten av april undertegnet leder i Kommunenes Sentralforbund, Halvdan Skard og Bjarne Håkon Hanssen en ram­me­avtale om NAV-reformen og dermed er en viktig milepæl i denne kjempe­satsningen nådd. Reformen innebærer at trygdeetaten og Aetat blir nedlagt 1. juli i år. Deretter overtar NAV. I første omgang skal det opprettes ett såkalt pilotkontor i hvert fylke.

– Truer velferdssamfunnet
– En tredjedel av den norske befolkningen i arbeidsfør alder er ikke på jobb i dag. De lever på ulike former for stønad. Hoved­målet med NAV er å få flere i arbeid og færre på trygd. Dette er avgjørende for velferdssamfunnets fremtid. Lykkes vi ikke med denne reformen, vil vi undergrave hele velferdsstaten, sa statsråd Bjarne Håkon Hanssen da avtalen med KS ble inngått. Reformen omfatter 12.000 statlig ansatte og 4.000 i kommunal sektor. NAV kommer til å legge beslag på en tredjedel av stats­budsjettet når reformen er gjennomført. Halvparten av Norges befolkning vil hvert år bli brukere av arbeids- og velferds­etaten. Prislappen på hele reformen er det ingen som kjenner ennå, men foreløpige overslag antyder tre milliarder kroner.

Ikke færre ansatte
Likevel er ikke hensikten å spare penger gjennom effektivisering som medfører færre ansatte. – Reformen skal frigjøre betydelig kapasitet som skal benyttes til beste for brukerne. Den skal gi oss anledning til å gjøre mer i frontlinjen, forsikret arbeids­ministeren. Formålet er ikke å redusere antall ansatte. Det er bred politisk enighet om at dette er noe som må gjennomføres, derfor var det heller ikke innsigelser i Stortinget da det ble nødvendig å bevilge 376 millioner kroner ekstra til NAV for 2006 tidligere i vår. Innen utgangen av 2009 skal felles lokale førstelinjekontorer være på plass i alle kommuner. De skal avløse nåværende trygdekontor, arbeidskontor og muligens også sosialkontor. Disse kontorene skal gi brukerne en gjenkjennelig inngangsport til arbeids- og velferdsetatens samlede tjenester. Hvilke kommunale tjenester som skal legges til det felles lokale kontoret er ikke bestemt, det vil avgjøres av lokale forhold.

Kompetanseheving
Ved siden av å få flere i arbeid og færre på stønad, skal tjenesten bli enklere for brukerne, og den skal bli mer helhetlig og effektiv med en rask avklaring av behov. Når det er behov for det, vil det bli gitt individuell oppfølging, og de aktuelle brukerne skal få én kontaktperson eller koordinator å forholde seg til. Tor Saglie, som leder NAV-interim, opplyste at det vil bli satt av mer tid til dem som trenger det, men det innebærer at mange av brukerne må gjøre mer selv gjennom selvbetjente løsninger og egenaktivitet. Tjenesten skal effektiviseres på flere måter, blant annet gjennom bruk av internett og kundesentre, ved at regelverket forenkles og doble funksjoner fjernes, bedre IKT-løsninger og kompetanseutvikling av de ansatte. Fordi samtlige ansatte ikke kan være spesialister på alle områder som skal dekkes av NAV, skal noen ansatte trekkes ut som spesialister. Felles opplegg for kompetanse­utvikling for de ansatte på kontorene og et felles opplegg for forsøks- og ut­­viklingsarbeid lokalt står sentralt i det videre arbeidet med NAV.

Personvern og cookies