Industrivirksomhet med to brannstasjoner

Tekst: Turid Børtnes (2003)
Med hele 120 bygninger fordelt på et 270 mål stort område og svært blandet produksjon, med blant annet mye kjemikalier, lakk, lim og bindemidler, er Dynea ASA Lillestrøm helt avhengig av et godt fungerende industrivern. Så er da også mellom 80 og 90 personer av en samlet arbeidsstyrke på ca 520 engasjert i industri- og brannvernet på stedet.
Dynea, som omfatter flere egeneide virksomheter og noen som leier lokaler på området, har utspring i tidligere Dyno Industrier. – Den nåværende virksomheten på stedet er klassifisert i beredskapsklasse 1, det vil si at det stilles strenge krav til industrivernet vårt, opplyser industrivernleder Jo Minken.

14 røykdykkere
Han er heltidsansatt i stillingen, men har god støtte av brannvernleder Knut Andresen som til daglig jobber som vedlikeholdsingeniør på stedet og HMS-kvalitetssjef Audhild foruten resten av industrivernet. – Vi har en god organisasjon og er godt utstyrt, men det vil likevel alltid være noe å sette fingeren på. Det oppdager vi ved brannsyn og vernerunder, sier Minken. Men vi har god kjennskap til anleggene og vet hvor vi skal se etter feil og avvik. Han får støtte av Knut Andresen som har jobbet på omtrent hele anlegget i løpet av de 35 årene han har vært ansatt. – Vi kjenner alle prosesser og alle krinker og kroker. Det er en fordel i denne jobben. Virksomheten har klare krav fra myndighetene som må innfris, men har i tillegg satset svært mye selv på utstyr og opplæring. På enkelte områder er de nok bedre utstyrt på brann- og sikkerhetsområdet enn en norsk gjennomsnittskommune, de har for eksempel 14 fullt utdannede røykdykkere blant de ansatte, hvorav ni er organisert i industrivernet..

Stor risiko
– Vi har et omfattende risikobilde. Det er et krav fra ledelsen at virksomheten og omgivelsene rundt til enhver tid skal være tilstrekkelig beskyttet. Vi har også inntrykk av at ledelsen ser dette som et viktig område, også i trangere tider og derfor er villig til å satse noe ekstra, sier Audhild Bø. Industriområdet til Dynea ligger litt utenfor Lillestrøm, men med bebyggelse på to kanter, bare 4-500 meter unna. Til Lillestrøm sentrum er det et par kilometer. Skadepotensialet er med andre ord stort ved en større brann eller ulykke. Industrivernet er bygd opp slik at plassjefene på de aktuelle bedriftsområdene fungerer som ledere også i industrivernet. – På de to mest risikoutsatte fabrikkene der det håndteres mye løsemidler, har vi innsatsledere på alle skift som skal kunne rykke ut i løpet av fem minutter, opplyser Minken. Det er organisert døgnkontinuerlige grupper bestående av innsatsleder, røykdykkere, sanitetsfolk og ordensvern. Disse gruppene forventes å være på et eventuelt skadested innen fem minutter. Videre er det brannvern- og kjemikaliegrupper som skal kunne dekke alle oppgaver ved en storbrann og ulykker med farlig gods og utvidet sanitetsgruppe med sykepleiere og ambulansesjåfør. Røykdykkerne er organisert slik at to er på jobb til enhver tid, de går alle skiftene.

Utstrakt samarbeid
Det er laget en egen analysegruppe som tar prøver og analyser ved utslipp til luft eller vann, røyk ved brann og tilsvarende. – Den sikrer at vi vet om det er fare på ferde, sier Andresen. Han ser det også som en stor fordel at industrivernet består av personer som jobber i de forskjellige avdelingene. Det ville vært vanskelig for et brannvesen utenfra å orientere seg i de mange bygningene, nå er vi sikret at det alltid er med lokalkjente folk. Virksomheten baserer seg på utstrakt samarbeid med andre brannvesen, særlig Nedre Romerike brannvesen, ved gjensidige øvelser, opplæring og hjelp med utstyr og mannskap ved behov. Ved den store gassbrannen ved Lillestrøm stasjon i 2000 var det full beredskap ved Dynea hele døgnet samtlige dager som gassalarmen varte, i tilfelle brannen skulle spre seg og det skulle bli bruk for mannskapene. – Vi har også et godt samarbeid med Oslo Brannvesen. De har vært med oss og gått kjentmannsrunder, vi har hatt felles kurs i røykdykkerledelse og tilsvarende. Vi har også kunnet bistå med utstyr, slik som skumvæske, forteller Minken.

Forebygging viktigst
Han opplyser at virksomheten er medlem av en beredskapsordning, Rådgivning ved kjemikalieuhell (RVK), som er en ganske nyopprettet industrigruppe som gir informasjonsbistand ved kjemikalieuhell ved transport på vei og bane. I tillegg har industrivernet ved Dynea flere ganger ytet praktisk bistand ved tankbiluhell på norske veier. Med tiden er fokuset til en viss grad skiftet fra brann til kjemikalier. Det er bygget opp stor kompetanse på kjemikalieområdet. – På et område som dette er det forebyggende arbeidet helt avgjørende, mener Knut Andresen. Alle som arbeider her må ha papirene i orden, blant annet forlanger vi kurs og sertifikater på varmt arbeid. I forbindelse med en egen husbrannvakt-ordning gåes det egne vernerunder med visse mellomrom, fra to ganger i uka til en gang pr måned, avhengig av brannrisikoen på stedet. Det øker bevisstheten om brann- og ulykkesforebygging, og det blir enklere å finne problemområder og gjøre noe med dem. – Samtlige ansatte, også kontorpersonale, får opplæring i brannslukking ved ansettelse. Øvelsene er praktiske, alle skal kunne håndtere et brannslukkingsapparat for eksempel, sier Audhild Bø. Hun opplyser at all HMS-virksomhet ved Dynea på Lillestrøm blir revidert av en gruppe fra konsernet. De fokuserer blant annet på å få en mest mulig ensartet standard på området i alle de vel 20 landene der Dynea-konsernet har sine bedrifter.

Personvern og cookies