Ildsjeler på Jøtul

Tekst: Grethe Ettung (2010)

Peis- og ovnprodusenten Jøtul AS på Kråkerøy i Fredrikstad, er en arbeidsplass hvor både ledelse og ansatte brenner for et godt arbeidsmiljø og nører oppunder IA- og HMS-arbeid.

Før Linda Michalsen begynte i stillingen som personalsjef på Jøtul, ønsket hun å prøve seg ute i produksjonen, og var innom alle avdelingene. På den måten fikk hun opparbeidet seg en god del kunnskap om bedriften og medarbeiderne.
– Mange syntes kanskje det var litt rart, men for meg var det en nyttig erfaring. Nå vet jeg mer om de ansattes arbeidsforhold på de ulike avdelingene, og kan bidra på en bedre måte når de kommer til meg med sine ønsker og behov, forsikrer hun.
I tillegg forsøker hun å være så synlig og tilgjengelig som mulig med åpen-dør-praksis og rundturer i fabrikken. Med 15.000 kvadratmeter fabrikklokale, kan det være krevende nok. Da er det godt å ha verneombud og tillitsvalgte som gode støtte­spillere.

Synes i terrenget

– Vi er opptatt av at de ansatte skal ha et trygt og sikkert miljø å jobbe i, fastslår hovedverneombud Einar Bjaanes. Iført sort genser med påtrykt Hovedverneombud på bryst og rygg, er han godt synlig. De øvrige verneombudene benytter også ­gensere med Verneombud-påtrykk.
– Det gjør at vi synes i terrenget, og folk tar lettere kontakt.
Hovedtillitsvalgt Roald Johansen poengterer at helse, miljø og sikkerhet og inkluderende arbeidsliv alltid står på agendaen, både når de ulike representantene setter hverandre stevne i arbeidsmiljøutvalget og ellers.
– Vi har også dyktige avdelingsledere som følger opp medarbeiderne sine, tilføyer Michalsen. I tillegg har hver avdeling eget verneombud.
På Jøtul, hvor det produseres peiser og ovner, er det fortsatt en del fysisk arbeid med tunge løft, samt ensidige arbeids­operasjoner. Ved å satse på variasjon, som blant annet innebærer jobbrullering, håper bedriften på å øke arbeidsnærværet. I tillegg veksles det mellom tyngre og lettere arbeidsoppgaver, for å unngå belastningsskader. Ved ugunstige arbeidsstillinger kan hjelpemidler som for eksempel løftebord, være et gode.
– Vi kan bli enda flinkere til å tenke forebyggende, mener Bjaanes.

Brennhett og Kaizen

Jøtul har kjørt en kampanje når det gjelder rapportering av nestenulykker.
– For hver tiende rapport som kom inn, trakk vi en vinner som fikk en gave, samt omtale i internbladet vårt Brennhett. På den måten fikk vi satt fokus på nestenulykkene, og ved å øke de ansattes bevissthet rundt disse, håper vi å kunne redusere antallet, påpeker Michalsen.
Internkontroll- og brannvernrunder er sikkerhetstiltak som utføres hver måned.
Kaizen-grupper er et annet virkemiddel som hver enkelt avdeling har tatt i bruk.
– Det er en tenkemåte, en metode, hvor vi tenker kontinuerlig forbedring, sier Bjaanes.
– Bare det å foreta en høydejustering på arbeidsbordet, kan utgjøre en stor forskjell i arbeidssituasjonen. Det er meningen at forslagsstilleren sjøl skal foreta utbedringen.
– Målet er å øke produktiviteten vår, og ikke noe er bedre enn å involvere de ansatte for å nå målet, konstaterer Michalsen.
– Vi jobber ikke mer, men smartere, ­bekrefter Bjaanes.

Sparringspartnere

– Vi ser at det å ha innflytelse på eget arbeid, bidrar til økt trivsel. Hos oss arbeider vi aktivt for at den enkelte skal få større innflytelse. Er det en som har problemer med en arm, så er arbeidskameratene raskt ute med å tilby hjelp for å lette vedkommendes arbeidssituasjon. I neste omgang er det de som får hjelp og avlastning ved behov. Det er et godt kameratskap her, kommenterer Johansen.
Selv kan han feire 45 år ved bedriften i oktober, i 15 av disse har han vært aktiv fagforeningsmann.
– Hos oss er alle organiserte, bedyrer han, ikke uten stolthet.
At arbeidstakerne skal organisere seg, er også et ønske fra ledelsens side.
– Ledelsen har et veldig godt samarbeid med klubben og de tillitsvalgte, de er viktige sparringspartnere, fastslår Michalsen.

Brenner for IA

– Etter at vi ble en IA-bedrift i 2002, har vi hatt en jevn nedgang i sykefraværet. Vi har satt oss som mål å oppnå 93 prosent tilstedeværelse, hevder personalsjefen.
Bedriften har også medarbeidere på aktiv rehabilitering, slik at kontakten opprettholdes bedrift og arbeidstaker imellom.
IA-arbeidet evalueres hvert annet år. Evalueringen munner ut i en detaljert handlingsplan, som er utarbeidet etter innspill fra de ansatte på alle nivåer. Den enkelte leder, tillitsvalgte, verneombud, BHT og personalledelsen får ansvaret for å gjennomføre planen.
Når det gjelder resultatene av de årlige arbeidsmiljøundersøkelsene, presenteres disse for hver av avdelingene. I avdelinger med lav score, utarbeides det handlingsplaner i samarbeid med verneombud, tillitsvalgt og ansatte, for å bedre forholdene.

Jøtul loven

– Vi har et godt arbeidsmiljø. En av faktorene som bidrar til det, er lederopplær­ingen, hevder Michalsen.
Alle nye ledere må gjennomgå et 25-ukers program i ledelse. I tillegg holdes det ledersamlinger minst to ganger per år, hvor temaer som konfliktforebygging og – håndtering, utviklingssamtaler, motivasjonsteorier, rusproblemer (AKAN), jus og avtaleforhold vektlegges.
– Hvordan skal en leder være for at du skal trives, er et av spørsmålene i den årlige medarbeidersamtalen. Ut ifra svarene vi har fått, har jeg laget et sett med ledelsesprinsipper som skal implementeres i personal­politikken vår, forteller personalsjefen.
Ellers er både ledelse og ansatte opptatt av å følge Jøtul loven. Den sier at alle skal ha respekt for hverandre, verdsette hverandres synspunkter, snakke med og ikke om, ikke la frustrasjonen råde, men ta initiativ og søke løsninger.
Og loven, den er resultatet av et samarbeid mellom ledelsen og verneombudene.

Fakta om Jøtul

Jøtul er en av Norges eldste industribedrifter, og landets største produsent av ild­steder og peisinnsatser. Jøtuls opprinnelse skriver seg tilbake til Kværner Brug, som ble grunnlagt utenfor Christiania i 1853. Bedriften flyttet til Fredrikstad i 1988. Jøtul på Kråkerøy, kjører to skift med ca 300 personer i fabrikken. Det er i underkant 400 ansatte.
Jøtulgruppen omsatte for ca. 870 mill i 2009, og produksjonen foregår både i Norge og i utlandet. Jøtul-gruppen markedsfører sine produkter under varemerkene Jøtul, Scan og Atra.
Verneombud Magne Appelgren i aksjon på avdelingen for formontering.

Personvern og cookies