IA-avtale ved Hjellegjerde ga Kraftig nedgang i belastningsskader

Tekst og foto: Thor A. Nagell (2004)
Det hersker unison enighet blant ledelse og ansatte ved Hjellegjerde i Sykkylven om effekten av inngått IA-avtale: Antallet langtidssykemeldte som følge av belastningsskader går ned – og produktiviteten går opp. Når en egen, nyutviklet robot nå overtar Per Henning Holes pussejobb, er han overbevist om at smerter i albuer og skuldre vil forsvinne.

– Vi kom fort i gang da beslutningen om å innføre IA-avtale ble gjort, forteller hovedtillitsvalgt Trine Garshol. Møbelfabrikken Hjellegjerde i Sykkylven på Sunnmøre har nylig rukket å bli 60 år. Før jubileet var det svært mange belastningsskader ved bedriften, og dermed mange langtidssykemeldte. Det er godt og vel 300 ansatte i bedriften i Norge. I tillegg er det produksjon i Litauen samt salgskontor både i Thailand og USA. Odd Jostein Drotninghaug (38) er avdelingsleder med ansvar for søm, tilskjæring, trekking og ekspedering. I avdelingen foregår også pussing og lakkering av alt treverk på møblene. I alt jobber det 135 ansatte ved denne avdelingen:

«Produserte»langtidssykemeldte
– Det ble foreslått at vi skulle inngå en IA-avtale og det skjedde rett etter ferien i fjor. I august ble det gitt en omfattende informasjon til alle ansatte og stemningen var positiv til at Hjellegjerde skulle bli en IA-bedrift, forteller han. – Det ble gjennomført faste møter mellom bedriftshelsetjenesten, trygdeetaten og Arbeidslivssenteret i Ålesund der vi fikk tildelt en egen person å forholde oss til. Vi har også samarbeid med Aetat. En av årsakene til at vi ønsket en slik avtale var at vi hadde en lang rekke langtidssykemeldte på grunn av belastningsskader. Disse oppsto særlig i sysalen og på lakkeringsverkstedet. Det er disse arbeidsplassene som helt klart er mest utsatt, sier Drotninghaug. I sysalen er nå arbeidsstasjonene lagt helt om og produktiviteten har økt markert. De ansatte var svært aktive i utarbeidelsen av endringen, noe som har gjort at alle har fått et slags «eierskap» til den nye sysalen, mener Drotninghaug. – På lakkeringsverkstedet «produserte» vi rett og slett langtidssykemeldte. Derfor ble det jobbet med å forsøke å automatisere en del arbeidsoperasjoner som var belastende. Nye roboter er konstruert; roboter som nå pusser treverket til møblene. Tidligere kunne en operatør stå timevis og pusse opptil 200 stolbenkonstruksjoner daglig, sier avdelingslederen.

Intet misbruk – garantert
Også en del kontorarbeidsplasser er endret. Dagfrid Hovet måtte holde seg borte fra kontorjobben i lange tider på grunn av vond rygg. Nå er hun smilende tilbake på jobb etter enkle grep der bedriftshelsetjenesten og Hjelpemiddelsentralen har vært med. To av kontorpersonalet som begge var langtidssykemeldte er nå i full jobb. – Vi har totalt sett ikke noen sterk nedgang i fraværet ennå, men svært mange av de langtidssykemeldte er tilbake i full jobb. Nå skal vi finne løsninger for de som fortsatt er ute og da vil vi helt sikkert få ned det totale sykefraværet også, mener Drotninghaug. – IA-avtalen åpner også for utvidet rett til egenmelding. Hva har vært konsekvensen av det? – Vi ser ingen endring i bruken av egenmelding etter endringen. Her er det absolutt intet misbruk av den ordningen, understreker avdelingsleder Odd Jostein Drotninghaug.

Ser at det nytter
– Vi har arbeidstakere fra mange kommuner rundt i distriktet her. Etter at vi fikk én person å forholde oss til ved Arbeidslivssenteret har det forenklet behandlingen av trygdesaker. Nå slipper vi å forholde oss til en rekke forskjellige personer i de forskjellige kommunene i slike saker. Rent praktisk ble avtalen inngått mellom bedriften og de hovedtillitsvalgte. Ledergruppen gikk samstemt inn for opplegget og fikk god respons hos de øvrige ansatte. – Vi har evaluert IA-arbeidet etter ett år, og sett på hvilke utfordringer vi har fremover. – Så dette vil du anbefale til andre bedrifter også? – Ja, absolutt! Det tvinger bedriften til å systematisere arbeidet slik at arbeidsforholdene for den enkelte forbedres. Vi har forpliktet oss til å ta tak i det som ikke fungerer, og vi gjør det på et mye tidligere stadium enn før. Vi ser at det nytter, og at det også gir økt produktivitet til glede for både bedriften og de ansatte, sier Drotninghaug.

Givende arbeid
Trine Garshol (28) er hovedtillitsvalgt og ansattes representant i bedriftens styre. Hun er enig med avdelingslederen: – Vi kom utrolig fort i gang da vi først inngikk avtalen. Vi var på en IA-samling der andre bedrifter også var representert. Det skjedde en måned etter at vi var kommet i gang mens de andre hadde startet lenge før. Likevel følte jeg at vi lå foran i løpet allerede da. Vi har hatt et meget godt samarbeid med administrasjonen og alle andre involverte. Vi har først og fremst fokusert på de langtidssykemeldte, sier hun, og fortsetter: – Varierte arbeidsoppgaver er et nøkkelord. Folk som har belastende jobber må få andre oppgaver. Vi skal tilrette arbeidet for de ansattes «friske deler», slik at de kan få ut restarbeidsevnen når de ikke makter å gjennomføre sin ordinære jobb. – Hvordan føler de ansatte virkningene av avtalen? – De ansatte som ikke er berørt av problemer i arbeidssituasjonen merker nok ikke mye til det vi gjør, men for dem det virkelig gjelder er det en ny verden. Det har vært lagt ned mye arbeid fra alle parter for å gjennomføre IA-avtalen og det settes krav til den enkelte ansatte for at også han eller hun skal gjennomføre opplegget. Vi krever blant annet at alle sier i fra dersom de ser at andre, eller føler at de selv har en arbeidssituasjon som ikke er holdbar på lang sikt. Da kan vi trå til og ordne opp i situasjonen. Selv om det har vært mye jobbing med dette, har det også vært et spennende, interessant og givende arbeid, sier Trine Garshol.

Tenkte neppe på oss
– Jeg følte ofte tidligere at vi ikke strakk til hvis folk ble syke. Nå kan vi i langt større grad utnytte de mulighetene vi har på en så stor arbeidsplass som dette. Og vi kan kjøpe hjelp av trygdesystemet eller fra Hjelpemiddelsentralen. Da kan vi sammen bygge opp arbeidsplasser som letter den enkelte ansattes arbeidsdag betraktelig. Vi kan gjøre folks hverdag lettere, sier hovedtillitsvalgt Trine Garshol. Ute i lakkeringshallen finner vi Per Henning Hole (53). Han har jobbet her i ni år og har en allsidig jobb der han har ansvar for mye tilrettelegging i produksjonen. Men han har også hatt mye pussearbeid. Da har han kunnet stå en hel dag med pussing av stoldeler om og om igjen – med påfølgende belastningsskader. Nå innvies to nye «pusseroboter». Robotene er utviklet på møbelfabrikken og er unike. – Jeg har hatt problemer med skulder og albuer som følge av pussejobbene. Når de nye robotene blir operative, vil jeg slippe den vridde arbeidsstillingen og det vil utvilsomt lette arbeidssituasjonen betraktelig. Tidligere har de som har konstruert maskinene tenkt mye på effektivitet, og mindre på vår arbeidssituasjon. Med konstruksjonen av disse robotene har de også tenkt på oss, smiler Per Henning Hole.

Personvern og cookies