IA-arbeid: – Medvirkning er en god idé

Tekst: Vemund Jensen (2005)
Idébanken har samlet de beste eksemplene blant IA-bedrifter som lykkes. Bred medvirkning og myndiggjøring av ansatte er trekk som går igjen hos de beste bedriftene.

– Stor grad av medvirkning! Det er et sentralt virkemiddel for å lykkes med IA-arbeid. Ledere som ikke tar de ansattes kunnskap på alvor, går glipp av en stor ressurs. Ansatte må tas med på råd, understreker sekretariatsleder for Idébanken, Steinar Aasnæss. Han uttaler seg med bakgrunn i en undersøkelse som Idébanken og Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har gjennomført, hvor 86 bedrifter som Idébanken karakteriserer som vellykkede IA-virksomheter, deltok. Den viser blant annet at høy grad av medvirkning gir lavere sykefravær.

Behov for trygghet
Det er viktig at IA-arbeidet blir en naturlig del av bedriftsutviklingsarbeidet. Virksomheter som bruker hjelpere som trygdeetaten, bedriftshelsetjeneste, Aetat og arbeidslivssentere skal også ha større mulighet for å lykkes. Evne til omstilling er viktig. – Bedriftslederne må ta på alvor de mekanismene som utløses blant ansatte i omstillingsprosesser. Hensynet til de ansattes behov for trygghet må forenes med virksomhetens behov for endring. All forskning tilsier at dette er hovedkimen til motsetninger i både IA-arbeid og omstillinger, sier Aasnæss. Effekten av de gode tiltakene er at virksomhetene blir mer fornøyd med IA-arbeidet, og at både sykefraværet og turnoveren synker. Men å kunne det, ville det og gjøre det er vidt forskjellige ting. Aasnæss mener noe av det vanskeligste i IA-arbeidet er å få skapt god dialog mellom ledelse og ansatte. – En god start kan være at verneombudet inviterer ledelsen til en drøfting av bedriftens arbeidsmiljø. Det er viktig å skape en felles oppfatning av dagens status og hva man vil i fremtiden. Uten dette grunnlaget er det vanskelig å gjøre noe konstruktivt.

De andre IA-målene
Til nå har IA-avtalens hovedfokus vært å senke sykefraværet. – 80-90 prosent av virksomhetene er blitt IA-bedrifter med utgangspunkt i et ønske om å få ned sykefraværet. Deretter har de begynt å tenke på de to andre målene i avtalen. Her er det en stor jobb å gjøre, mener sekretariatslederen. Han mener det er en frykt ute i bedriftene for å hente inn folk med nedsatt funksjonsevne. – For det første må ikke alle skjæres over en kam. Det er masse ulike diagnoser og for mange har ikke handikappet noe å si for jobben. Men vi skal selvfølgelig heller ikke bagatellisere de praktiske problemene. Aasnæss mener det er et stort ubrukt potensial i gruppen. Han viser til et prosjekt hvor Telenor ga opplæring og praksisplasser til bevegelseshemmede. Etter endt praksis fikk mange av dem jobbtilbud, og de som fikk muligheten, klarte å bite seg fast i arbeidsmarkedet. – Sannsynligvis har disse personene en større motivasjon for å bidra enn gjennomsnittsnordmannen. Han foreskriver ellers samme medisin for målene om sysselsetting av funksjonshemmede og seniorer som de som har fungert i arbeidet med å senke sykefraværet. Arbeidsmiljø nr. 6 2005

Personvern og cookies