I rute i ruta

Tekst: Grethe Ettung (2009)
«Mange uimotståelege småtassar frå dyreverda får vi oppleve i Norge Rundt i kveld.»

På et perfekt nynorsk, med tydelig diksjon og et vinnende smil er presentasjonen av Norge Rundt i boks. Ragnhild Sælthun Fjørtoft (61) brukte nøyaktig sju sekunder, verken mer eller mindre. – Vi tel sekund heile tida, og skal formidle mest mogeleg i løpet av svært kort tid, opplyser Fjørtoft, kanalvert i NRK1. Samtidig skal omtalene av programmene være så gode at seerne forblir trofaste mot NRK. – Så snart rulleteksten kjem på skjermen, begynner folk å zappe over til andre kanalar, difor er det så viktig at vi fangar dei der og då. – Vi må få dei på kroken, konstaterer hun med et stort smil.

Dame med perleøredobb

Fjørtoft har benket seg i foajeen i Fjernsynshuset. Hun er ulastelig antrukket i en marineblå genser, hvit jakke og mørke bukser, og det blå silkeskjerfet med hvite prikker står i stil med perleøredobber og – armebånd. Det er slik vi er vant til å se henne i TV-ruta, alltid like elegant og stilig. – Vi har eigne kostymørar som handlar inn klærne vi brukar på jobb. Dei kjenner oss godt og veit kva som kler den enkelte. I tillegg til klærne må sminken legges og håret danderes. – Eg kunne heilt sikkert lært meg dette sjølv i løpet av alle desse åra, men eg synest det er deilig å kunne synke ned i sminkestolen, bli dulla med og sludre litt med sminkøren før sending, innrømmer Fjørtoft.

Linn Skåbers forbilde

De av oss som har levd en stund, har fått et rimelig nært forhold til både de hvite bygningene på Marienlyst og til kanalvertene. Fjørtoft og kollega Kirsten Schøyen, er de av kanalvertene som har lengst fartstid i NRK. Noe de også jevnlig får bekreftet. – Kirsten og eg besøkte eit museum i Stavanger, der resepsjonisten, ein ung mann, gjorde store auge og blei heilt stum då vi ankom. Då han fekk samla seg, utbryt han: «Men dokke e jo barndommen min!», forteller hun og ler godt. En annen beundrer er skuespilleren og komikeren Linn Skåber. I et intervju i Dag­bladets Magasinet trekker hun fram Fjør­toft som sitt store forbilde: «Hallodamene forebygger ensomhet. Ragnhild Sælthun Fjørtoft blir venninna di… Det er mye å være redd for. Svineinfluensa og alt. Men ting blir ikke så skremmende når hallodamene er pene på håret og sier «Nå er det tid for Norge Rundt». Da vet du at alt er ok.»

Fra hallodame til kanalvert

Fjørtoft begynte som hallodame i 1969. Betegnelsen hallodame kommer av at man tidligere måtte anrope landet ved å si hallo, hallo ved radioens sendestart. På 70-tallet ble hallodame-benevnelsen byttet ut med TV-vertinne/vert og i tilknytning til opprettelsen av NRK 2 ble kanalvert den offisielle tittelen. – Har NRK noen gang vurdert å kutte ut kanalvertene? – Då eg byrja som hallodame hadde Billedbladet Nå eit oppslag med store bilete av oss, ledsaga av tittelen: Trenger vi disse?, og spørsmålet kjem opp frå tid til anna. Men siden oppslaget for nærmere 40 år tilbake, har det skjedd mye i tilknytning til kanalvert-rollen. – Vi utviklar og oppdaterer jobben vår stadig, og vi veit at vi utgjer ein viktig del av NRK si promotering. Når uforutsette hendingar oppstår, kan vi gå inn når som helst og informera sjåarane. Vi er til god nytte, fastslår hun.

X-faktoren

I tillegg til stillingen som kanalvert er Fjørtoft leder for kanalvertene i NRK1 og NRK2, og hun er rekrutteringsansvarlig. – X-faktoren, det er den det heile dreier seg om. Om du kjem «gjennom ruta». Når kandidatene får prøve seg, kan det like gjerne være den litt stive og beskjedne søkeren som innehar X-faktoren, som den mer livlige og utadvendte. God formulerings- og formidlingsevne er det Fjørtoft trekker fram som det viktigste. Videre må de kunne beherske enten bokmål eller nynorsk hundre prosent korrekt, og helst tre til fire fremmedspråk. Selv er Fjørtoft lærerutdannet, men trekker fram erfaringene fra amatørteater og som konferansier som vel så viktig. – Å vere van med å opptre kan vere eit fortrinn. Det å være kanalvert er en heller ensom jobb. Når kameraet går, befinner hun/han seg helt alene i studio. Tenk på en du er glad i, oppfordrer Fjørtoft når hun lærer opp nye kanalverter. Det kan være greit å se for seg et kjent og kjært ansikt, i stedet for å fokusere på at rundt 1,5 millioner seere sitter benket foran TV-apparatet. Skjer det uforutsette ting, må de kunne takle det der og da, for innslagene sendes direkte. – Du skal ha sterke nervar.

15 sekunder er ideelt

I starten var alle kanalvertene frilansere, og når de kom på jobb, fikk de et manus stukket i hendene med programtitler og noen klokkeslett. Dagens kanalverter gjør alt selv. De forbereder det meste dagen i forveien når de skal på jobb neste ettermiddag/kveld. Sammen med sendeleder ser de igjennom begynnelsen og slutten på de ulike programmene, og leser skriftlige resymèer. De forfatter selv det de skal si, og lærer tekstene utenat. Men det hender de må justere manus under sending, da gjelder det å holde styr på sekundene. Det ideelle er å bruke 15 sekunder til omtale av de to neste programmene som står på sendeplanen. De har også datateknikk å holde styr på. Når de omtaler et program, må de blant annet sørge for å markere korrekt bilde i informasjonsstripa til venstre i TV-ruta. – Mange trur framleis at dette er eit glamorøst jenteyrke, men det er det definitivt ikkje. Fjørtoft forteller om en kollega som tidligere hadde arbeidet i sportsredaksjonen, og som så for seg roligere dager som kanalvert, og ble forskrekket over å oppdage hvor krevende denne jobben er.

Kulturminne

Det er ikke alle forunt å bli hedret som kulturminne, men det ble kanalvertene i Kulturminneåret 2009. Fjørtoft visste ikke riktig om hun skulle bli smigret eller fornærmet da hun mottok nyheten. – Eit kulturminne er jo gjerne noko mosegrodd og utdatert. Eg var i tvil om eg skulle ta det som ei fornærming eller eit kompliment, men om dei som sette oss opp på denne kulturminnelista ser på oss som noko verdfullt, fast og trygt, då skjønar eg det. Selv stortrives hun med NRK som arbeidsplass, og synes ikke den er blitt mindre spennende med årene. – Vi har eit levande, aktivt og vitalt miljø. Nærare to hundre yrke er aktivt representert her i huset. Det einaste vi manglar er vel tannlege.

Natur og barnebarn

Ved siden av jobben som kanalvert har Fjørtoft deltatt i innsamlingsaksjoner og vært engasjert i bistandsarbeid. Hun har vært styremedlem i UNICEF, Strøm­mestiftelsen, Forut og Anti­slaveri­selskapet. Hun har også arbeidet som oversetter og lest kommentarene til ulike dokumentarprogram. Noe hun gjør fremdeles, selv om det er blitt mindre av det etter at hun ble leder for kanalvertene. På spørsmål om hva som gir henne energi, kommer svaret kjapt: – Luft, natur og vatn! Eg er glad i naturen, lydane, lys-spelet og roa der. Og eg likar å vere for meg sjølv. Ellers ser hun mye på fjernsyn, men er til tider mer opptatt av hvordan ulike kanaler løser problemer av teknisk art, enn av innholdet. Lesing blir det også tid til, alt fra den chilenske forfatteren Isabel Allende med sine fargerike og dramatiske historier, til krimforfatteren Jo Nesbø. Fjørtoft har og ei bok på samvittigheten: «Under bergfall», en samling av favorittdiktene hennes. Både Jakob Sande, Olav H. Hauge, Halldis Moren Vesaas og Tor Jonsson er representert. Men den beste energibomben av dem alle er barnebarna på to og seks år. – Saman med dei må eg koble av, og gå inn i ei anna verd. Det er energihenting!

Personvern