Hydraulikkoljeskader

(2004)
Sommeren-2003 hadde Dagbladet en serie om helseskader etter eksponering for hydraulikkoljer. Serien fikk stor oppmerksomhet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) har bevilget midler for å finne ut om det kan være noen årsaksmessig sammenheng mellom eksponeringen og de rapporterte helseskadene.
Arbeidsmiljøskaddes landsforening (ALF) hadde stor pågang i forbindelse med avisreportasjene og foreningen har vært en kraftig pådriver i arbeidet for å ta disse problemene seriøst. Det som seinere har skjedd er at Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har utarbeidet er rapport om temaet på bakgrunn av det som til nå er kjent internasjonalt, noen forskningsprosjekter er satt i gang for bedre å finne ut av hydraulikkoljenes toksiske effekter på biologiske organismer og personer som mener seg skadet av hydraulikkoljer blir nå tatt i mot ved arbeidsmedisinske avdelinger for intervju og eventuell undersøkelse. Disse konsultasjonene skal lede fram til så sikker diagnose som mulig og registrere eksponeringen for hydraulikkoljer så presist som det lar seg gjøre. Hensikten er å samle alle relevante opplysninger for å se om det dukker opp noen fellesnevnere.
Hva brukes hydraulikkoljer til?
Hydraulikk er en form for kraftoverføring og vil si at kraft overføres via væske. Kraftoverføringen kan for eksempel skje ved å øke trykket inne i en oljeholdig slange og trykkøkningen gir et mekanisk svar som at en ventil åpner seg eller at et stempel løfter seg eller liknende. Hydraulisk kraftoverføring er vanlig i større maskiner og kjøretøy og alle yrkesgrupper med mekaniske oppgaver er utsatt for eksponering ved oljeskift eller lekkasjer. Oljeholdige slanger under høyt trykk kan sprekke og forårsake betydelig søl.

Hva er stoda?
Arbeidet er til nå ikke kommet langt, men etter min oppfatning er det liten sannsynlighet for at prosjektene som er satt i gang vil gi klare svar. En av årsakene til det finner en allerede i rapporten fra STAMI. For det første er sammensetningen av ulike hydraulikkoljer svært varierende. To ulike typer kan faktisk være helt forskjellige selv om de brukes til samme formål. En ekstra usikkerhet er at noen av helseskadene som er beskrevet kan passe med eksponering for konserveringsmidler i oljene. Listen over ulike konserveringsmidler er lang og den toksikologiske effekten av dem er ikke godt studert. Noen av dem veit en riktignok mye om, mest kanskje om tri-o-kresylfosfat, som er fryktet på grunn av sin nerveskadelige effekt. Dette stoffet er nok fjernet fra de produktene som er på markedet i dag, men når det skjedde og hvilke produkter som har inneholdt dette konserveringsmidlet tidligere er stort sett ukjent. I det hele tatt er opplysninger om sammensetningen av oljene ikke lett å finne, blant annet er databladene er lite opplysende. Dette gjelder særlig oljer som var i bruk tidligere, men også dagens produkter. Enda vanskeligere blir det om samme produkt skifter navn eller om navnet beholdes selv om sammensetningen av oljen endres.

Multippel sklerose (MS)
Et annet forhold som gjør at det ikke vil bli lett å finne holdepunkter for sammenheng er at de helseskadene som blir henført til eksponering for hydraulikkoljer er forskjellige. Mest kjent er kanskje mistanken om en sammenheng med utviklingen av multippel sklerose (MS). Dette er i seg sjøl en variabel sykdom med ulikt forløp og diagnosen er ikke alltid lett å stille. I tillegg til MS rapporteres det om andre nervesystemsykdommer, sykdommer i muskler og skjelett, hud og luftveier. Dette forholdet taler i og for seg ikke i mot at det kan være en årsakssammenheng, men det gjør at en eventuell sammenheng blir vanskeligere å påvise.

Teori
Generelt er det vanskelig å påvise årsakssammenheng til alles tilfredshet. Løsemiddelskadene er et eksempel på det. Etter gjengs vitenskapsteori er det faktisk ikke mulig å bevise en årsakssammenheng, den kan bare sannsynliggjøres i større eller mindre grad. Ett kriterium for sammenheng er at effekten forsvinner dersom den mistenkte årsaken fjernes eller reduseres. Det at antallet løsemiddelskader er på klar veg nedover i Norge nå faller sammen med redusert eksponering i mange yrker, taler dermed for en årsakssammenheng. Det jeg tror en kan håpe på når det gjelder hydraulikkoljesaken er å få identifisert eventuelt skadelige komponenter i produktene og så få byttet ut dem. Det vil redusere risikoen for skader i framtida, men kanskje ikke bidra mye til å forklare plagene blant de fleste som kommer til undersøkelse nå.

Personvern og cookies