Hvor tøft er arbeidslivet?

Tekst: Paul Norberg (2005)

Når ulike samfunnsdebatter blusser opp, har en del debattanter lett for å ty til tabloide slagord for i det hele tatt å bli hørt i en vanskelig tilgjengelig mediaflora. Når slagordene blir gjentatt en del ganger, oppstår det myter, og debattpremissene blir lett feil. I forbindelse med innføringen av ny arbeidsmiljølov er utsagnene «brutalt arbeidsliv» og «et tøffere arbeidsliv» blitt brukt flittig. Men det er sjelden blitt utdypet, og det er viktig å sammenlikne dagens arbeidsforhold med tilsvarende forhold tilbake i tid for å kunne bestemme innholdet i denne type utsagn. Hvis det er slik at arbeidslivet generelt er blitt mer brutalt, så må den logiske konsekvensen være at fagbevegelsen ikke har oppnådd særlige positive resultater i den tidsperioden det er snakk om. Kan det virkelig stemme? Seniorkonsulent Nina Berg i Arbeidsmiljøsenteret har dukket ned i denne materien, og tatt et tilbakeblikk over en tidsperiode på ca. 35 år. På Arbeidsmiljødagene i Trondheim i slutten av mai la hun fram en del av sine funn: Siden 1970 har norske arbeidstakere i gjennomsnitt fått økt reallønnen med 69 prosent. I omtrent samme tidsrom er arbeidstiden redusert med 455 timer på årsbasis. 90 prosent av alle yrkesaktive nordmenn er i fast stilling, og dobbelt så mange kvinner er yrkesaktive, i forhold til 1970-tallet. Forholdene like før den nye arbeidsmiljøloven trer i kraft, sammenliknet med forholdene på 70-tallet, den gang dagens arbeidsmiljølov ble innført, viser at det er mye som er blitt bedre for norske arbeidstakere. Blant annet muligheten for å ta mer utdannelse. Så sent som i 1980 hadde 60 prosent av arbeidsstokken opptil ti års skolegang, mens nå har bare 13 prosent kun ungdomsskoleutdanning. I dag er det vanlig med høyskoleutdanning, samtidig som teknologien gjør at arbeidslivet trenger en mer kunnskapstung arbeidsstokk. En rapport fra OECD viste at nordmenn faktisk er de mest utdannede i Europa. Hele 39,7 prosent av befolkningen i aldersgruppen 25-34 år har fullført høyere utdannelse. Det er mange som skal dele æren for de forbedrede forholdene. Innføringen av arbeidsmiljøloven i 1977 har hatt stor betydning for denne utviklingen. Partene i arbeidslivet har sammen sørget for å legge forholdene til rette for å gjennomføre forbedringer. Datarevolusjonen har ført til at rammene for arbeidslivet er blitt dramatisk endret. Og den store endringen i negativ retning er at presset i arbeidslivet er av en annen karakter enn før. Markedsliberalistiske krav til høy inntjening har ført til knallharde omstillinger, uforutsigbare arbeidsforhold, og en oppblomstring av psykososiale problemer som rammer et stort antall arbeidstakere. I et samfunnsmessig perspektiv fører dette blant annet til flere som blir uføre på grunn av psykiske lidelser. Svært mange opplever derfor arbeidslivet som mer brutalt, men også i denne sammenhengen er det mulig å ha to tanker i hodet samtidig: På flere områder er arbeidslivet blitt tøffere, og det er en konsekvens av en villet markedsliberalistisk politikk. På svært mange andre områder er arbeidslivet blitt langt bedre i et 35-års- perspektiv. Arbeidsmiljø nr. 4- 2005

Personvern og cookies