”Hverdagsulykker” til sjøs

Tekst: Turid Børtnes (2000)

”Hverdagsulykkene» dominerer til sjøs

Antall arbeidsulykker til sjøs ligger stort sett konstant, med visse svingninger fra år til år. Det er de ordinære hverdagsulykkene som dominerer statistikken, og her har næringen et stort forbedringspotensial, mener underdirektør Georg T. Smefjell i Sjøfartsdirektoratet.

Dødsulykkene derimot har gått kraftig ned fra 21 omkomne i 1998 til åtte i fjor. De svinger enda mer enn personskadene, men trenden har vært en klar nedgang siden 1994.

 

”…skulle bare”

– Den verste setningen vi ser i en ulykkesrapport er ”skulle bare”. Det forteller oss at her er noe gjort i full fart uten tilstrekkelig sikring, for eksempel bruk av en stige. Nettopp fall er blant de hyppigste ulykkesårsakene om bord, ofte med voldsomme konsekvenser for den det gjelder, sier Smefjell.

Førstekonsulent Odd Heggemsnes i Sjøfartsdirektoratet bekrefter at tendensen er den samme når det gjelder fiskeflåten, de fleste ulykkene skjer når båten ligger rolig i havn og ikke ute på fangstfeltet.

– Næringen er pålagt å foreta en risikokartlegging. Det er svært viktig at en slik kartlegging settes inn i et system som gjør at dette blir en del av det daglige arbeidet. De som har ansvaret for sikkerheten om bord må tenke faretiltak i det daglige.

Sjømannsloven og forskrift om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for arbeidstakere på skip legger ansvaret for sikkerheten på rederiet og skipsføreren.

 

Fall alvorligst

Ulykkestallene viser at fall er den hyppigste årsak til dødsulykke til sjøs. Den vanligste skadeårsaken er støt, klemskade eller tråkking på ett eller annet. Dette er skader som ofte ikke er spesielt alvorlige. Nesten like hyppige er fallskader, ofte med langt alvorligere utgang.

De fleste skadene gikk ut over hånd og fingre, deretter bein og hofte. De vanligste skadene var forstuving av ledd eller sundrivning og åpent sår. Skadene var ganske jevnt fordelt på yrkesgruppene om bord, med et unntak for matroser som var mer utsatt enn andre. I en firedel av ulykkene var det matroser som kom til skade.

Sett i forhold til antall personer sysselsatt i handelsnæringen har skadetallene gått ned de siste 10 årene. Antall registrerte sjøfolk var i 1999 det høyeste på 20 år.

Smefjell ser ikke bort i fra at en viss usikkerhet om hva som skal rapporteres inn til Sjøfartsdirektoratet, fører til noe underrapportering. Alle skader som medfører medisinsk behandling eller fravær for neste skift skal meldes selv om de er ganske bagatellmessige.

 

For dårlig verneutstyr

En del av det personlige verneutstyret som brukes om bord på norske skip, fungerer ikke tilfredsstillende for alle. Personer med en helt annen ansiktsform enn vår ”vestlige”, for eksempel asiater, blir ikke beskyttet av vernebriller tilpasset europeere.

Skadetall fra Sjøfartsdirektoratet viser at en god del av skadene skyldes gal bruk eller galt tilpasset personlig verneutstyr. Det har blant annet vært en tendens til økning i antall øyeskader i forbindelse med rustbanking og tilsvarende. Asiater har vært spesielt utsatt, til tross for at de har brukt vernebriller under arbeidet.

Personlig verneutstyr, som skal brukes under risikofylt arbeid der andre vernetiltak ikke kan nyttes, skal være anatomisk og ergonomisk tilpasset den enkelte arbeidstaker. Det er verne- og miljøutvalget om bord som skal ha kompetanse til å påse at personlig verneutstyr oppfyller lovens krav.

 

Fiskere særlig utsatt

I 1999 omkom 14 personer under arbeid med fiske og fangst. Det er en økning på en dødsulykke fra foregående år. Hyppigste ulykkesårsak er forlis og fall eller at vedkommende blir dratt over bord.

Tall for skadede personer viser en markert økning fra 1998. Også når det gjelder ulykker med skade er fall en meget hyppig skadeårsak som har hatt en kraftig oppgang de siste årene. På annen plass som årsak til skade, kommer støt, klemming og tråkking på noe.

Fiskeflåten har vært utsatt for store endringer de siste årene, blant annet er mange båter bygget om og rustet ut på nytt for å kunne delta i andre typer fiske enn tidligere. Dette kan være noe av årsaken til den sterke økningen i antall ulykker, mener man i Sjøfartsdirektoratet. Direktoratet har nå skjerpet kravene til sikkerhetskurs for å få ned antall personskader. I tillegg skjer det en intensivering av informasjon og motivering av fiskere til å tenke sikkerhet i det daglige arbeidet.

Personvern