Humor, lønnsomt i arbeidslivet?

Tekst: Guri Charlotte Wiggen (2010)

Du trenger slett ikke være alvorlig for å være seriøs på jobben. Humor kan være godt for arbeidsmiljøet og dine prestasjoner.

Mens latterguruen dr. Madan Kataria fra India, mener at latter er direkte helsebringende, hevder humorforsker Sven Svebak, NTNU, at dr. Kataria har lite å fare med når det gjelder forskning. For det er forskjell på latter og humor. Men begge har en felles oppfatning av at humoristiske mennesker trives best på jobben.

Humor i arbeidslivet

Det er en feilkobling å tro at å være alvorlig er det samme som å være seriøs. Ingen utfører jobben sin bedre ved å være alvorstung. Og man blir ikke mer kreativ ved å være dønn alvorlig. Forskning viser at hjernen fungerer best når vi er glade.
– Arbeidsglede er den nest viktigste gleden vår; etter kjærlighetsgleden. Sunn fornuft tilsier at de som har det gøy på jobben, arbeider bedre. Og det er i spente situasjoner at behovet for humor er aller størst, fordi latter kan lette trykket og bryte opp en dyster stemning, mener Görel Kristina Näslund, psykolog og forfatter av boka Den gode latteren.

Forskjell på latter og humor

Ikke alle er like begeistret for latterkurs eller latteryoga. En av Norges fremste humorforskere, Sven Svebak, sier at mange innen seriøs humorforskning rister på hodet av latteryoga og latterbevegelsen som Dr. Kataria startet.
– Katria hevder blant annet at latter kan være veien til fred i verden; noe som nok må betegnes som nokså naivt. Humor har derimot en positiv virkning på mennesker, og kan føre til bedre helse, sier Svebak.

Sans for humor, mindre syk

Studier viser at mennesker med sans for humor, har færre helseplager og et sterkere immunforsvar enn de med en mer alvorlig innstilling til livet. Humoristiske mennesker avslører lettere at «kriser» ikke alltid er så alvorlige. Humor beskytter dermed mot skadene negative følelser som stress, sinne og depresjon kan påføre deg.
Sven Svebak mener likevel at det ikke finnes bevis for at man blir frisk av latter i seg selv.
I en stor studie med 60.000 involverte fant han ut at dødelighet kan bli redusert med 30 prosent for dem som skårer høyt på humor. Svebak presiserer at latter og humor ikke er det samme.
– Jeg begynte med fysiologiske studier på latter på 1970-tallet. Latter er ikke et entydig fenomen, og det er vanskelig å bedømme effekten av latter. Det mangler forskning på helsen til mennesker, og om hvordan de har det før og etter de har deltatt på latterkurs. I seriøs forskning har vi alltid en kontrollgruppe. Effekten på kontrollgruppen måles mot forskerprosjektets hovedgruppe. De som holder kurs i latter, driver ingen forskning rundt effekten, forklarer Svebak.

Oppsiktsvekkende funn

Det mest oppsiktsvekkende funnet i Svebaks studier (en folkehelseundersøkelse i Nord-Trøndelag over flere år) viser at humoristiske kreftpasienter har 75 % større sjanse til å bli friske enn de øvrige. Tallene er basert på en studie forskeren utførte på 2.000 pasienter.
Resultatene kan blant annet forklares med at latterprosessen øker produksjonen av hvite blodlegemer. Det er mange ulike forhold som fører til at mennesker rammes av kreft. Det må derfor tas mange forbehold når det gjelder konklusjonene i en slik undersøkelse. Det er viktig å vurdere hvilken type kreft det er snakk om i hvert enkelt tilfelle. Dette ble ikke klassifisert i studiet. Pasientene ble fulgt i sju år, og slik fikk forskerne se hvem som døde og hvem som levde videre med diagnosen. Studiet har klare metodiske svakheter, innrømmer Svebak.

Personvern