Høye ulykkestall for utenlandske arbeidere i Norge

Tekst: Paul Norberg (2007)

Selv om utenlandske arbeidere kun utgjør et lite mindretall av alle arbeidstakere, er det påfallende at en fjerdedel av de omkomne i 2006 kommer fra land utenfor Norge.

I følge Arbeidstilsynets statistikker døde 31 mennesker i arbeidsulykker i 2006. Dette var en nedgang på 17 dødsulykker fra året før, og er det laveste antall som er registrert på ett år. På 1990-tallet døde det gjennomsnittlig 58 personer hvert år i arbeidsrelaterte ulykker. Fra år 2000 og fram til utgangen av 2006, er tilsvarende tall 43 personer årlig.

Bare menn
Grunnlaget for nedgangen er naturligvis svært sammensatt, men sterk oppmerksomhet på sikkerhetsspørsmål, innsats på det forebyggende arbeidet og bedre tilrettelegging av arbeidsplassene er sannsynligvis sterkt medvirkende til den markante endringen fra 1990-tallet. Ved å gå bak tallene finner vi noen tendenser det er verdt å merke seg. Av de 31 som omkom i 2006, var samtlige menn. Og selv om utenlandske arbeidere kun utgjør et lite mindretall av alle arbeidstakere, er det påfallende at en fjerdedel av de omkomne kommer fra land utenfor Norge. En årsak er at utenlandsk arbeidskraft ofte jobber i bransjer med høy risiko, som bygg og anlegg. Men statistikken viser også behovet for bedre tilrettelegging fra arbeidsgivers side, og en generell bedre opplæring i vernearbeid. I følge Arbeidstilsynets oversikt må inspektørene ofte ty til stansing av arbeidet på arbeidsplasser med en stor andel utenlandske ansatte.

Se til Finland

I 2006 ble arbeidet stanset på 35 prosent av de kontrollerte arbeidsplassene med mange utlendinger, mens tilsvarende tall på arbeidsplasser med hovedsaklig norsk arbeidskraft, var 12 prosent.
Helt siden 2001 har Finland hatt et system for en dags sikkerhetsopplæring for alle, både finner og utlend­inger, som jobber på finske arbeidsplasser. Dette må ikke forveksles med grunnopplæring for vernepersonell; dagskursene gjelder for samtlige ansatte. Ordningen er frivillig, men det var de største selskapene innen privat næringsliv som tok initiativet til opplæringen, og partene i arbeidslivet stilte seg bak tiltaket. Dermed er det blitt aksept for at slik opplær­ing skal finne sted. Sikkerhetskortet varer i fem år; deretter må kunnskap­ene oppdateres på et nytt kurs. Vi oppfordrer partene i arbeids­livet til å studere den finske ordningen for å se om noe liknende kan innføres i Norge. Kombinasjonen av god tilrettelegging av arbeidsplassene og en obligatorisk opplæring av samtlige arbeidstakere bør kunne redusere ulykkestallene ytterligere.

Personvern og cookies