Høy risiko

Tekst: Turid Børtnes (2008)

 

Arbeid om bord på fiskefartøy topper statistikken over dødsulykker og skader i forhold til antall årsverk i næringen. Størst er risikoen på industritrålere. Det må en holdningsendring til, mener fagfolk. 

På oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) har SINTEF Helse analysert forhold knyttet til helse, miljø og sikkerhet i trålerflåten. – Forskerne fant svært høye skadetall og meget høy skaderisiko, opplyser Inge Harkestad, informasjonssjef i FHF.

Trenger bedre rutiner
Bakgrunnen for studien var et ønske om å identifisere områder der ulykkesrisikoen er særlig stor, slik som arbeidsskader på tråldekk og havari, særlig i sjarkflåten. – I tillegg til å få en oversikt over skadefrekvens og hva slags skader som forekommer, ønsket vi analyser av typiske arbeidsoperasjoner på trålfartøy og hvordan skaderisikoen kan reduseres, forklarer administrerende direktør Terje Flatøy. Kartleggingen har vist at bedre rutiner når det gjelder helse, miljø og sikkerhet er viktig for å få et tryggere arbeidsmiljø om bord. – Drilling i gode rutiner, en grundig risikokartlegging og tilstrekkelig opplæring er viktige elementer. Undersøkelsen har også vært et ledd i arbeidet med å kartlegge hvor det har størst betydning å få bedre tekniske løsninger og videreutvikle utstyr som gjør arbeidsoperasjoner mindre farlige. Dette er gjort i nært samarbeid med leverandørindustrien.

Like høy risiko
Av rapporten fremgår det at de som arbeider på trålere har størst ulykkesrisiko, med industritrål som den mest belastede arbeidsplassen i forhold til antall årsverk. Antall personulykker og dødsfall har gått ned i perioden som omfattes av undersøkelsen, fra mars 1998 til mars 2007, men det er også blitt færre fiskere. I denne perioden er mengden av årsverk i samlet norsk fiskeflåte redusert med en tredel, i havfiskeflåten er det nesten en halvering av antall sysselsatte. Forskerne bak rapporten konkluderer med at ulykkesrisikoen, særlig i den havgående trålerflåten, holder seg svært høy, den har et skadetall på over 30 pr 1.000 årsverk. En stor grad av tung teknologi kombinert med manglende opplæring og trålererfaring vil gi økt skadefrekvens.

Næring under press
Det er registrert et stort antall slag- og klemskader samt fallskader og kuttskader. Størsteparten av skadene skjer på tråldekket i forbindelse med arbeid med fiske og fangst. I følge rapporten synes det som om det store presset i fiskerinæringen er noe av årsaken til det høye skadetallet. Uttalelser fra fiskerne tyder på at grensene tøyes mer nå enn før. Flatøy og Harkestad peker på at rapporten antyder at det er en utfordring for næringen å bli bedre på rutiner og opplæring. – Selv om det er gjort mye, gjenstår det en god del for å få skadetallene i denne næringen på lik linje med det øvrige arbeidslivet. Opplæring og sikkerhetsarbeid må skje i dialog med myndighetene. Hovedansvaret for at sikkerheten om bord er optimal, ligger hos arbeidsgiverne, som bør gjennomføre nødvendige tiltak i samarbeid med arbeidstakersiden. Harkestad presiserer at HMS-arbeid ikke er noe som kan velges bort. Dagens forskrifter krever at det foretas sikkerhets- og risikovurdering av arbeidsplassene og arbeidsoperasjonene om bord. Nødvendige tiltak for å kunne arbeide sikkert og trygt skal vurderes. Det omfatter også opplæring, det kreves blant annet 40 timers HMS-opplæring for verneombud, skipper og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg på båten. Alt dette skal dokumenteres.

Nå flest mulig
– Undersøkelsen peker på en rekke faktorer som må bedres for å få ned antallet ulykker i næringen. Hva mener dere må gjøres for at hovedbudskapet i rapporten skal nå frem til dem det gjelder? – Forskningsfondets primære oppgave er å identifisere forskningsoppgaver som er av interesse for næringen og få løst disse på best mulig måte. Men vi legger vekt på å få resultatene fra forskningen vår ut til flest mulig. I dette tilfellet har vi lagt hele forskningsrapporten ut på nettsidene våre, vi har gjengitt konklusjonene på våre nyhetssider og ellers kommentert prosjektet på en stor fiskerimesse og i fiskeripressen. Flatøy opplyser at FHF er en bidragsyter i en større sammenheng med myndigheter, slik som Fiskeri- og kystdepartementet og deres regelverk som viktige medspillere, i tillegg til bransjeorganisasjoner, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner og forsikringsbransjen. – Vi kan skaffe et grunnlag for beslutninger og tiltak som bør settes i verk på sikkerhetsområdet, men det er arbeidsgiverne som har ansvar for at dette gjøres, og myndighetene må følge opp gjennom sine kontroller og regelverk.

Personvern og cookies