Hormonhermere truer forplantningsevnen

Tekst: Turid Børtnes (2002)

 

Vår kjemiske hverdag blir stadig mer kompleks, vi utsettes for en lang rekke stoffer gjennom arbeidsliv og dagligliv hvor eventuelle helseskadelige effekter ikke er godt nok kjent. Ftalater er en slik stoffgruppe som blant annet brukes som plastmyknere. Disse stoffene har fått økende oppmerksomhet de siste årene på grunn av mistanke om at de kan ha hormonhermende effekter.

– Det finnes mange forskjellige ftalater og de har også forskjellige virkninger. EU arbeider for å øke informasjonen om kjemiske stoffer og vurdere stoffenes risiko for mennesker og miljø, opplyser senioringeniør Ragnhild Eriksen i Direktoratet for arbeidstilsynet (DAT) og rådgiver Jorunn Kirkeleit ved Toksikologisk seksjon, Statens arbeidsmiljøinstitutt. Norge har fått ansvar for å lage rapporter om eksponering og eventuelle helseskadelige effekter ved flere stoffer, blant annet ftalatet BBP for EU/EØS.

Risikoredusering
– Ut i fra den kunnskap vi har om dagens eksponeringssituasjon, tror vi at BBP slik det brukes i dag, ikke representerer noen særlig fare for norske arbeidstakere, sier Eriksen. EU har konkludert med at det er behov for risikoreduserende tiltak for ftalatene DEHP og DBP, og Arbeidstilsynet vil følge opp disse retningslinjene fra EU. Arbeidstilsynet prioriterer i dag å få redusert bruken av andre stoffer, slik som isocyanater og løsemidler, men vil følge opp ny kunnskap og forskning på ftalater. Plastmyknere tilsettes PVC-plast for å gjøre den mykere og mer elastisk. Stoffene brukes på en lang rekke områder slik som plastleketøy, medisinske plastprodukter bl.a. engangshansker og produkter til blodoverføring og dialyse, maling, visse typer gulvbelegg, rengjørings- og bilpleiemidler, visse typer lim og kosmetikk slik som neglelakk, for å nevne en del av produktene.

Reproduksjonsskader
Ftalater er lite flyktige ved romtemperatur. Produksjonen foregår i lukkede systemer , men eksponering kan forekomme ved fylling av beholdere og tankbiler og rengjøring og vedlikehold av utstyr. – Ved fremstilling av produkter som inneholder ftalater, slik som gulvbelegg, flottører og garnblåser, gir særlig innblanding av stoffet og varmebehandling av PVC den høyeste eksponeringen, sier Eriksen. Det forskerne er særlig betenkt over når det gjelder disse stoffene er redusert forplantningsevne og fosterskader. Mekanismen bak er ikke kjent, men det er mistanke om at stoffene har en hormonhermende effekt. Men Kirkeleit og Eriksen presiserer at dette er skader som er påvist hos gnagere, ikke mennesker. Det er dermed ikke sikkert at stoffene virker likedan på mennesker.

Enorme mengder
Dyreforsøk tyder på at ftalater ikke er akutt giftige, de akkumuleres ikke i kroppen, men skilles trolig ut ganske raskt. Stoffene, som har vært vurdert i EUs program, har heller ikke vist irriterende eller sensibiliserende effekt. EUs rapporter om risiko konkluderer også med at ftalater neppe har skadelig virkning på arvestoffet, og at de ikke regnes for å være kreftfremkallende for mennesker. Noen av dem kan skade forplantningsevnene og gi fosterskader. Ftalater produseres i enorme mengder, innen EU ble det i 1997 produsert 595.000 tonn bare av ett av stoffene, DEHP. Norge har forpliktet seg til å implementere EUs regelverk på kjemikalieområdet og deltar derfor i EUs arbeidsgrupper på disse områdene. Det er Statens forurensningstilsyn som er ansvarlig myndighet for dette her i landet. Som et ledd i dette arbeidet er alle produsenter og importører av kjemikalier pålagt å rapportere all tilgjengelig informasjon om helse- og miljøeffekter og utarbeide utfyllende HMS-datablad til myndighetene. EU er nå i ferd med å vedta en ny kjemikaliestrategi, som hvis den går gjennom vil innebære at myndighetene får en sterkere kontroll med bruk av ftalater. Blant annet må bedriftene søke om tillatelse til bruk og dokumentere eksponeringsnivå og nødvendige vernetiltak.

Personvern og cookies