HMS-pris til barnehage i Kristiansund: To timers fravær på ett år

Tekst: Thor A. Nagell (2002)
KRISTIANSUND: 251 kroner. Det er alle utgiftene styrer Kari Leren har hatt til vikarer det siste året. Det tilsvarer totalt to timers fravær blant de åtte ansatte! Ikke rart at Kristiansund kommune hadde «lett match» da de skulle velge kandidaten til kommunens første HMS-pris. – Prisen er et klapp på skulderen. En anerkjennelse for den jobben vi gjør. Det er ikke ofte kommunalt ansatte får det, sier Kari Leren.
Men selv er hun utvilsomt raus med å gi klapp på skulderen til sine egne ansatte. I alle fall tyder det minimale fraværet på at her trives folk på jobb. Juulenga barnehage feirer 30 år i år. Og jubileumsåret er verdt å markere på mange måter.

Ikke mer friske
Da kommunen skulle dele ut sin første pris for fremragende arbeid innen helse, miljø og sikkerhet var det ingen tvil om at barnehagen på Nordlandet i byen stakk seg ut. – Fraværs-statistikken var nok en medvirkende årsak, ja, smiler Kari Leren (46). Summen på 5000 kroner setter de ansatte og barna selvsagt stor pris på, men anerkjennelsen er adskillig mer viktig for de åtte ansatte og hele 49 barn – til tross for at barnehagen bare har 38 plasser. Ekstrabelastningen så mange barn medfører synes de ansatte å ta med et smil: – For det første må jeg bare innrømme det: Jeg er ikke så lite stolt av at vi hadde bare 251 kroner i utgifter til vikarer det siste året. Enkelte sier at vi er heldige som har så lite, syke folk, men folk hos oss er ikke mer friske enn andre. Det har noe med motivasjonen å gjøre, sier barnehagestyreren med overbevisning. – Nå er det jo en «fare» for at folk her ikke våger å bli syke – av redsel for å ødelegge statistikken, legger hun smilende til. – Men hva er årsaken til et så ekstremt lavt fravær som dette?

Ansvar forplikter
– Først og fremst at folk trives på jobb. Vi som jobber i barnehage jobber med mennesker. Da er det, etter min mening, ekstra viktig av vi oss imellom jobber mye med holdninger og motivasjon. Alle her får være med og bestemme. Og alle får ansvar. Og tar ansvar. Da føler hver enkelt en sterk tilhørighet til arbeidsplassen. Og med det i bakhodet er det ikke så lett å være hjemme dersom du har litt hodepine om morgenen. Alle føler nemlig at de er en viktig brikke på jobben – enten det er snakk om en assistent, renholder eller styreren, sier Kari Leren og fortsetter ivrig: – Vi jobber mye på tvers av gruppene i barnehagen. I tillegg er det viktig at vi som er i ledergruppen står sammen. En splittet ledelse vil ikke fungere, understreker hun. I Kristiansund kommune har det den siste tiden vært lansert store omlegginger. Prosjektet, «Kommune 2000», innebærer blant annet at barnehagene nå sorterer direkte under rådmannen. Ikke via en rekke ledd som tidligere. – Vi har i denne prosessen også fått langt større økonomisk ansvar. Det forplikter. Og alle styrerne i barnehagene må underskrive en slags kontrakt der alle mål for året som kommer er satt ned på papiret. Vi trodde først dette skulle bli en ekstra belastning, men det har det ikke blitt. Tvert i mot har det bidratt til at vi i barnehageledelsen har fått et mye sterkere nettverk der vi kan utveksle erfaringer i langt større grad enn tidligere. Kari Leren har også flere andre, gode erfaringer etter omleggingen:

Viktig brikke i helheten
– Vi har fått nye oppgaver og da har det vært en utfordring for oss i ledelsen å la alle oppleve dette som utfordringer – ikke som ekstra belastninger. Bare 38 plasser, men hele 49 barn, innebærer for eksempel mye ekstra-arbeid med foreldrekontakt. Det har vi klart å gjøre som en utfordring alle synes det er gøy å få en god løsning på. I den prosessen er det selvsagt viktig at jeg, som styrer, også tar i et ekstra tak når det trengs. Jeg går selvsagt selv ettermiddagsvakter. Noe annet ville vært umulig dersom jeg skal få andre til å bli motivert til å gjøre det samme. Flere av de ansatte har deltatt på kurs – og da må de, etter avsluttet kurs – selv kurse kollegene i barnehagen: – Det å få et slikt gode skal forplikte. Men enda viktigere: Det at for eksempel en ufaglært assistent først får gå på kurs, og deretter fortelle oss andre hva hun eller han har lært, er en inspirasjon for den det gjelder. Da føler de de har noe å bidra med overfor oss. Og de føler dermed også at de er en viktig brikke i helheten. I tillegg legger jeg veldig vekt på at jeg ikke skal fungere som noen kontrollør. Alle her skal få ta ansvar for egne oppgaver – og det skal de gjøre på selvstendig basis.

Ingen sovepute
Etter at barnehagen fikk prisen har de ikke hvilt på laurbærene: – Nei, på ingen måte. Det er viktig at prisen ikke skal være en sovepute. Tvert i mot! Den skal være en inspirasjonskilde der vi jobber videre for å opprettholde det gode arbeidsmiljøet vi har her. – Men prisen ble oppfattet som en oppmuntring? – Så absolutt! Det er blitt snakket mye her om at vi fikk den. Det er ikke ofte du som kommunalt ansatt får en klapp på skulderen for den jobben du gjør. Men endelig er det noen som har satt pris på det vi har gjort! Og det setter igjen vi stor pris på, sier Kari Leren ved Juulenga barnehage.

Personvern og cookies