HMS i fiskeflåten

Tekst: Grethe Ettung (2010)

 

– Det er fortsatt behov for satsing på systematisk sikkerhetsarbeid i fiskeflåten, fastslår Torleif Paasche, fagsjef i Norges Fiskarlag. 

Fiskere er bevisste på forhold knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS) om bord. Det viser rapporten HMS i fiskeflåten – Marin verdiskaping, koste hva det koste vil?, utarbeidet av SINTEF Helse.
Et hovedpoeng for fiskerne er at sikkerheten må ivaretas også ved høye krav til effektivitet.
– Effektivisering betyr gjerne nedbemanning, som igjen medfører økt arbeidsmengde og større ansvar på hver enkelt om bord. Men dette må ikke gå på bekostning av HMS-arbeidet, fastslår Paasche. Han har deltatt i prosjektet som har vært organisert i et samarbeid mellom Norges Fiskarlag, SINTEF og Gjensidige.

Ledelsen må gå foran
– Vi anbefaler at mannskapet diskuterer sikkerhetsrisikoen om bord og sammen finner fram til løsninger, sier Paasche.
Rapporten har tatt utgangspunkt i fiskernes egne hverdagserfaringer. Det ble gjennomført 13 dybdeintervjuer med et utvalg brukere (rederier, ulike kategorier av yrkesaktive i fiskeflåten, interesseorganisasjoner og myndigheter). Det ble utarbeidet et spørreskjema basert på dataene som kom fram i dybdeintervjuene. 312 personer besvarte spørreskjemaene.
Det fiskerne ga høyest prioritet i HMS-arbeidet, var tilstrekkelig tid til opplæring av nyansatte, at ledelsen går foran med gode holdninger til HMS-arbeid, at sikkerheten skal ivaretas selv med høye krav til effektivitet, at lovverket tilpasses fiskeflåten og at redningsutstyret er lett tilgjengelig om bord.

Mangel på et felles arbeidsspråk
Språk, eller mangel på et felles arbeidsspråk, blir sett på som en økende sikkerhetsrisiko.
Med en stadig større andel utenlandsk arbeidskraft i fiskeflåten, er det et stort behov for å få oversatt grunnleggende sikkerhetsinformasjon til flere språk. I tilknytning til rapporten om HMS i fiskeflåten, har Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond sammen med Norges Fiskarlag startet et oppfølgingsprosjekt i samarbeid med SINTEF.
– Målet er å konsentrere innsatsen om prioriterte, konkrete forslag til helse, arbeidsmiljø og sikkerhetstiltak i fiskeflåten, og sikkerhetsinformasjon på flere språk må prioriteres høyt. Imidlertid er vi avhengig av fortsatt medfinansiering via Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, samt samarbeid med Sjøfartsdirektoratet, som er forskriftsgivende og kontrollerende myndighet. Ikke minst må vi i dialog med eierne av fiskeflåten, opplyser Paasche.

HMS-manualer
– Rapporten påpeker at det mangler konkrete forskriftskrav til innholdet i verneombudsopplæringen, og at det bør lages en egen veiledning for slik opplæring. Er det gjort?
– Norges Fiskarlag har laget en serie manualer som tar for seg risikoanalyse, opplæring og vernearbeid om bord på fiskefartøy over 15 meter. Vi arbeider også med å få på plass en beredskapsperm til bruk på fartøy under 15 meter. Manualene og permen gis ut til båtene på forespørsel. De benyttes også i kurssammenheng og i sikkerhetsopplæringen av fiskere, samt av de lokale opplæringskontorene langs kysten.
Opplæring av nyansatte i fiskeryrket er en viktig arena for å skape grunnleggende og gode holdninger til sikkerhet på arbeidsplassen. Alle fiskere skal minimum ha gjennomført et 40 timers grunnleggende kurs i sikkerhetsopplæring. Rapporten slår fast at den grunnleggende sikkerhetsopplæringen i regi av Sikkerhetsopplæring for fiskere (SOFF) fungerer godt. 83 % av deltakerne i spørreundersøkelsen har gjennomført dette kurset.

Sjarkfiske er farligst
Det er ti ganger farligere å jobbe som sjarkfisker enn å være offshorearbeider.
Kystfiskeri er 2,2 ganger farlige enn offshorevirksomhet.
Hvis du jobber som havfisker er risikoen for en yrkesdød 1,1 ganger farligere enn hvis du hadde vært ansatt i offshorenæringen.
I perioden 2000-2008 var det 93 omkomne innen jord- og skogbruk, innen fiske og fangst var det 67 omkomne og innen offshoreflåten var det 10 omkomne.
Kilde: HMS i fiskeflåten – Marin verdiskaping, koste hva det koste vil?

Personvern