Hjerte på jobb, ikke bare en privatsak

Tekst: Håkon Lasse Leira (2007)
Arbeidsmiljøet har stor betydning for forekomsten av hjertesykdommer, men slike sykdommer blir ikke godkjent som yrkessykdom. En studie fra Danmark viste at 22 prosent hjertedødsfall blant kvinner og 16 prosent blant menn, kunne vært forebygget gjennom arbeidsmiljøtiltak, skriver  Håkon Lasse Leira, overlege ved St. Olavs Hospital i Trondheim.
Kunnskapen om sammenhengen har vi fra gruppeundersøkelser som spesielt viser til psykososiale forhold på jobb, men som også har pekt på eksponering for flere ulike kjemikalier. Det er ikke lett å trekke slutninger fra gruppeundersøkelser til hva som gjelder for det enkelte menneske, og lista over enkeltfaktorer som kan ha betydning for hjertesykdom er lang. Stikkord: røyking, kolesterol, arv, kosthold, mosjon. Det er umulig å peke på hvilken enkeltfaktor som er viktigst, så det er ikke lett å dokumentere at jobben kan ha skylda.

Arv og livsstil
Myndighetene har nesten utelukkende basert sine tiltak på arv og livsstil og alle forsøk på forebyggende arbeid knyttes opp mot egenskaper i hver enkelt, som blodtrykk, serumlipider og graden av fysisk fostring. Arbeidsmiljøets betydning blir ikke vektlagt. Ved å forlate individfokuset og anlegge en gruppebasert innfallsvinkel, viser det seg at arbeidsmiljøet er verdt en vurdering: Kjemiske faktorer ved eksponering for CS2 (karbon disulfid), nitroglycerin/nitroglykol, bly og passiv røyking spiller definitivt en rolle, mens kobolt, arsenikk og ­forbrenningsprodukter(eksos) muligens er av betydning. Visse holdepunkter, men svakere, er det også for en sammenheng mellom eksponering for organofosfater, dinitrotoluen, antimon, beryllium og CO (karbonmonoksid). Bortsett fra eksos og CO er ikke dette stoffer med stor utbredelse.

Passivt arbeid og stress
Når det gjelder ikke-kjemiske forhold er fysisk inaktivitet i arbeidet, stress på grunn av høye krav til prestasjon paret med liten innflytelse over arbeidet, skiftarbeid og støy av vesentlig betydning. Dokumentasjonen bak disse arbeidene er estimering av etiologisk fraksjon, også kalt tilskrivbar risiko. Dette er begreper som antyder den andel av en sykdomskforekomst eller av død, som ikke ville oppstått om faktoren ikke hadde vært tilstede. Den etiologiske fraksjonen kan en regne ut om en kjenner relativ risiko på grunn av en aktuell eksponering (altså risikoen i den aktuelle eksponeringsgruppa i forhold til risikoen hos dem som ikke er eksponert) og samtidig kjenner forekomsten av denne faktoren i den yrkesaktive befolkningen. Da kan en kvantifisere betydningen av arbeidsrelatert eksponering.

Mulig å forebygge
En slik studie fra Danmark viste at hen­holdsvis 16% (menn) og 22% (kvinner) av for tidlig hjertedødelighet kunne vært forebygget gjennom arbeids­miljøtiltak. Om også stillesittende arbeid (sedentary work) ble inkludert ble sifrene 51% for menn og 55% for kvinner. De viktigste enkelt­faktorene var monotont arbeid under høyt tempo (6% for menn, 14% for kvinner), skiftarbeid (7% for begge kjønn) og støy (2% for begge kjønn). En norsk undersøkelse av blodtrykk blant ansatte i en ferrolegeringsbedrift over en seksårsperiode fant ingen forskjeller mellom de som var eksponert for varme og de som ikke var det. Derimot, til undersøkernes overraskelse, ble det funnet at «etter en periode på tre år med stabile verdier begynte både blodtrykk og hjertefrekvens å stige betydelig i begge grupper, parallelt med at bedriften var truet av nedleggelse. Denne trusselen varte i to-tre år, men også året etter at det ble klart at bedriften ikke var truet, forble blodtrykket sterkt forhøyet».

Ikke «grønn resept»
I en finsk undersøkelse av dødelighet, basert på utregninger av etiologisk fraksjon, fant en at for 10% av menn og 2% av kvinner (7% totalt) hadde arbeidsmiljøet avgjørende betydning. For hjerte-karsykdommer var tallene for menn 12% og henholdsvis 17% for iskemisk hjertesykdom og 11% for hjerneslag. I spesielle yrker er risikoen knyttet opp mot andre forhold. Risikoen for hjertedød for brannmenn er størst under selve slokningsarbeidet, opp til 10-100 større enn ellers på jobb. Hver femte politimann som dør under tjeneste gjør det på grunn av hjertesykdom mens dette gjelder for hver tiende blant helsepersonell i akuttjeneste. Endringer i arbeidsmiljøet, for eksempel endringer som reduserer stress, krav til tempo, forekomsten av skiftarbeid og monotont stillesittende arbeid, kunne ha positiv virkning både på forekomst og dødelighet av hjertekarsykdommer. Slike endringer kan ikke oppnås gjennom «grønn resept», men krever endringer på gruppe­nivå, endringer utenom enkelt­individets kontroll.

Personvern og cookies