Hjelp 24

Tekst: Arve Lie (2005)
….er navnet på en ny, stor aktør innen norsk bedriftshelsetjeneste (BHT). Den har klart å tilrive seg en god del oppmerksomhet i det siste. Bak står en stor aktør i norsk næringsliv, Gjensidige NOR.
Skal jeg tro alle henvendelsene vi i Fagsekretariatet har fått i det siste fra BHT som er blitt tilbudt oppkjøpt, er kjedens oppkjøpskåthet ganske stor. Mange er bekymret og sikkert med god grunn. Hva skal man gjøre når man blir tilbudt en grei pris for sin BHT hvor alternativet er at din nabo BHT blir oppkjøpt i stedet. Skal du ta pengene nå, eller tar du sjansen på å få en stor nasjonal aktør inn i bakgården din? Hjelp 24 dekker per i dag (mai 2005) nesten 200.000 arbeidstakere og vil trolig utvikle et bredt spekter med tjenester. Hovedkjernen er de tidligere BHT fra OMNIA og Volvat. I tillegg har de kjøpt HMS Norge (tidligere BHT i Telenor og Posten) samt flere andre BHT. Siden HMS Norge i seg selv er en stor kjede som dekker mer enn 40.000 arbeidstakere ser nå Konkurransetilsynet på saken. Bedriftshelse Norge er navnet på enda en sammenslutning av BHT, nemlig Institutt for BHT og Norsk Bedriftshelse A/S. de dekker om lag 40.000 arbeidstakere. De har dessuten samarbeidsavtaler med en rekke BHT rundt omkring i landet og er således et eksempel på en annen stor kjede. Denne kjeden har etter min oppfatning løsere struktur enn Hjelp 24 og er basert på enighet og samarbeid, og ikke på oppkjøp.
Hva betyr så dette?
Tegningene kjenner vi igjen fra bl.a. Sverige hvor det de siste årene har vokst fram en rekke store kjeder, bl.a. Previa, Feelgood og Halluxa. Det har ført til en klar kommersialisering av BHT, som siden 70-årene har vært tuftet på ideelle felles BHT med «non-profit» som siktemål. De svenske kjedene har utviklet et stort salgsapparat med profesjonelle markedsførere og har oppnådd bl.a. å utvikle volumet på tjenestene i betydelig grad. Svensk BHT har også et eget lobbyapparat overfor myndighetene gjennom sin interesseforening «Föreningen Svensk Företagshälsovård» (FSF). Tilsvarende trender ser man i en rekke europeiske land. Belgia og Nederland har store BHT enheter. Nederlands største dekker to millioner arbeidstakere. Belgia dekkes i dag av om lag 20 BHT. I Norge har vi fortsatt om lag 450 BHT-enheter registrert i vårt BHT register. Dessuten finnes det uregistrerte ordninger, mange tuftet på at en allmennpraktiserende lege drives med litt BHT «på si». Det betyr at enhetene er små. Den typiske norske BHT dekker om lag 2000 arbeidstakere i 40 virksomheter og består i dag av 1,3 sykepleierårsverk, 0,7 legeårsverk, 0,6 fysioterapeutårsverk, 0,6 sekretærårsverk, 0,4 yrkeshygienikerårsverk og 0,8 årsverk «andre», til sammen 4,4 årsverk. Store kjeder fremtvinger større grad av systematikk med sterkere fokus på kvalitet og sikkert et mye sterkere oppmerksomhet på salg og marked. Det er vel også grunn til å tro at de store kjedene vil profesjonalisere seg på markedsføring og produktutvikling og bli en vel så viktig konkurrent til det øvrige konsulentmarked på områder som for eksempel omstilling og organisasjonsutvikling som for de mange små BHT som har funnet sin nisje, eller tror at de har funnet sin nisje? En viktig overlevelsesstrategi for dem som ønsker å forbli små må nok være å bli ekstremt tilpasningsdyktige i forhold til kundenes behov. Dette er for øvrig helt analogt med hva som er små virksomheters strategi i forhold til de store. Spørsmålet er hvor omstillingsdyktig en BHT med 0,2 lege, 0,3 sykepleier og 0,1 fysioterapeut kan være når de har sin hovedoppmerksomhet et helt annet sted enn i BHT. Personlig tror jeg at tiden er i ferd med å løpe fra denne typen ordninger. Faglig sett kan fremveksten av BHT-kjeder føre til et positivt løft for faget i form av større profesjonalisering, bredere faglig nettverk, og den kan demme opp for den flukten av arbeidsmedisinere fra BHT som for tiden finner sted. Mange vil sikkert være bekymret for den kommersialiseringen av BHT som følger i kjølvannet av kjedene. Så lenge myndighetene gjennom sitt forslag til ny arbeidsmiljølov signaliserer at de ikke ønsker særlig styring av BHT, må dette bli konsekvensen. Det kan føre til at BHT etter hvert vil bruke mindre tid på for eksempel systematisk HMS-arbeid og mer tid på folkehelseaktiviteter enn det myndighetene ønsker, dersom det er dette markedet etterspør. Svenske erfaringer tyder på at det er denne veien det kan gå. Jeg tipper at om få år har vi langt færre små bedriftshelsetjenester og at kjedene vil overta en større del av markedet, ref. utviklingen innen dagligvaresektoren med REMA 1000, RIMI. MENY osv. Jeg har imidlertid noen ønsker til kjedene for at jeg skal kunne ønske dem velkommen: Dere skal bidra til en høy etisk standard. Herunder ønsker jeg at dere IKKE skal holde kortene tett til brystet, men tvert imot bidra til utviklingen av faget slik at alle skal kunne nyte godt av den faglige utviklingen. Er man stor, så har man råd til litt raushet, og dessuten tror jeg at en høynet kvalitet innen BHT bidrar til et større marked for alle. Kanskje er dette å tro på julenissen, men vi i Fagsekretariatet for BHT skal mer enn gjerne være med på å fordele «gavene». Hører dere, Hjelp 24, Bedriftshelse Norge, Statoil, Hydro og alle dere andre store? Kanskje får dere en gave tilbake.
Personvern og cookies