Heltent – utbrent – påtent

Tekst: Anne-Lise Aakervik (2005)
Stadig flere blir utmattet av jobben sin. Samtidig opplever folk at jobben er inspirerende og utfordrende. Hva er det med dagens arbeidsliv som er så bra, og så betenkelig?

Med prosjektet «Fra heltent til utbrent» ville forsker Ulla Forseth ved forskningsstiftelsen SINTEF Teknologi og samfunn finne ut hvilke mekanismer som bidrar til at stadig flere arbeidstakere, også yngre, blir utbrent i dagens arbeidsliv. Eller; hun liker ikke ordet utbrent, Ulla Forseth. – Det er så endelig og avsluttet. Heller utmattet eller utladet; noe som det er mulig å «fyre» eller fylle opp og restarte. I forskningen som vi driver, regner vi emosjonell utmattelse som det sentrale aspektet ved det å være utbrent. Prosjektet er finansiert av Extra-midler via Nasjonalforeningen for folkehelse. Risikogruppene har særlig omfattet personer som jobber med mennesker, slik som sosialarbeidere, lærere, sykepleiere, politi og fangevoktere. Etter hvert har man også inkludert andre yrkesgrupper hvor arbeidet består av en eller annen form for intens samhandling. Det er yngre mennesker innen IT, medier og reklame, og de som jobber i frontlinjeyrkene, som butikk, bank og ansatte innen sivil luftfart.

Både og
Høy omstillingstakt, nye jobbkrav, nedskjæringer og krav om økt inntjening preger jobbhverdagen for svært mange. Samtidig er det en stadig større andel av oss – kanskje de fleste – som forholder oss til kunder eller brukere hvor det blir lagt vekt på god og personlig service. – Det «nye» vi ser i dag er at arbeidslivet både er paradoksalt og tvetydig. Jobben er stimulerende og stressende, utviklende og utmattende på samme tid. Det er ikke enten eller lenger, men både og, sier Ulla Forseth. De såkalte psykologiske jobbkravene om mening i arbeidet, påvirkningsmulighet osv. er på en måte oppfylt, men kanskje har det blitt for mye av det gode, undrer hun. Forseth tok utgangspunkt i en tidligere studie av om lag 1000 ansatte i varehandel, bank og kommunale pleie- og omsorgstjenester, der det var 40 prosent som i middels eller høy grad var emosjonelt utmattet. For stor arbeidsmengde, tidspress og problemer med å legge av seg jobben etter endt arbeidsdag ga størst utslag i de statistiske analysene. I tillegg ble det påvist sammenheng mellom høy grad av kunde/brukerkontakt, klager og negative tilbakemeldinger fra kunder, manglende lederstøtte, økende alder og et «nærværspress» (hvor de følte at de var uunnværlige) og emosjonell utmattelse. Ut fra disse funnene ble det viktig å undersøke hvordan endringer i virksomhetene bidro til nye jobbkrav og arbeidsbetingelser for medarbeiderne.

Arbeidsglede – og det lille ekstra
En oppfølgende dybdeanalyse av folk som jobbet i bank, butikk og sivil luftfart illustrerte «dobbeltheten» i dagens arbeidsliv. – Jobben gir påfyll og er viktig for ens identitet, men ansatte kan også bli «spist med hud og hår». Man kan bli forført av grenseløse utfordringer og jobben blir tett knyttet til en selv som person, forklarer Forseth. I flere av frontlinjeyrkene må de ansatte bruke følelser for å skape en stemning eller opplevelse hos en kunde. – Vi ser at serviceproduksjon i økende grad er blitt personliggjort. De som jobber mot markedet blir i stor grad benyttet som bedriftens ansikt utad. Grensen mellom det personlige og det profesjonelle blir flytende, og endringene fører ofte til krav om at de ansatte må yte det lille ekstra og gi noe av seg selv. Dette er givende og bidrar til arbeidsglede for serviceutøverne fordi de får spilt på mange strenger. Samtidig blir de på en måte personlig ansvarlig for en rekke forhold langt utenfor deres myndighetsområde. Dette kan føre til en følelse av utilstrekkelighet dersom det blir avvik mellom kundens forventninger og den faktiske serviceleveransen. Slike situasjoner kan lett fortolkes som «feil » ved kunder eller ansatte, mens det i realiteten kan ha sammenheng med bedriftsinterne forhold. Det er ikke gitt at kundens ønsker og bedriftens regler alltid er sammenfallende.

Når kroppen tar saken
Fleksibilitet er et ord som gikk igjen i intervjuene blant de ansatte, tillitsvalgte og ledere innen flytransporttjenesten. Mange må håndtere kunder av forskjellig slag, og de må prestere under tidspress og utfordre seg selv på nye situasjoner hele tiden. Mange sammenlignet seg med en gummistrikk som blir tøyd i flere retninger hele tiden. – Med en jobbkultur som sier at det ordner vi, blir pustehullene få, og man driver rovdrift på kroppen, forklarer Ulla Forseth. – Å jobbe under tidspress betyr at mange ikke tar matpauser og de unnlater å gå på toalettet. Slike ting tar på kroppen, og de som tøyde seg riktig langt ble sykmeldte. Når man ikke skaper pusterom eller en buffer, blir hverdagen på jobb et evig maratonløp. For mange fortsetter også maratonløpet etter endt arbeidsdag på jobben. Dagens fleksible arbeidsliv skaper nye arbeidsbetingelser som i mange tilfeller virker både fremmende og hemmende på arbeidshelsa til den enkelte. Analysene våre viser et arbeidsliv med mange positive sider og utfordringer, men også høye krav, intensivering av arbeid og belastninger. Som ansatte reagerer vi ulikt på jobbkravene, det som stresser noen kan være utfordrende for andre, sier Forseth.

Meg og min personlighet
Det er viktig å understreke at årsaken til emosjonell utmattelse ikke bare handler om det individuelle og personlige, men også om typer jobber og hvordan de er organisert! Både kulturelle (stå-på-kultur) og organisatoriske forhold syntes å bidra til å produsere belastninger og sykdom. Utbrenthet sier like mye om samfunnet og arbeidslivet som om enkeltpersonene som blir «utstøtt» for kortere eller lengre periode. – Vi ser at individualisering som fenomen blir et problem når alt blir redusert til «meg og min personlighet». For å forebygge bedre er det viktig at bedrifter åpner opp for større mulighet til at ansatte kan påvirke egne jobber for eksempel. Du kan tåle mye når du blir sett, hørt og verdsatt på jobben, tror Ulla Forseth. Det er avgjørende at tematikken ikke blir redusert til de ansattes problem, men at måten arbeidet blir organisert på får større fokus. Arbeidsmiljø nr. 5- 2005

Personvern