– Helsesektoren mindre fleksibel enn vi tror

Tekst: Turid Børtnes (2004)

 

– Da det ble åpnet for utleie av arbeidskraft for noen år siden her i landet, trodde alle at hele helsesektoren ville bli ribbet for folk som i stedet ville løpe til vikarbyråene og tilby sine tjenester derfra. Det har overhodet ikke slått til, bare 1 – 2 prosent av sykepleierne på norske sykehus er i dag innleid arbeidskraft.

Det slo forsker Rannveig Dahle, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) fast da hun snakket om utviklingen av fleksible arbeidsordninger i helsesektoren på Norges forskningsråds konferanse om arbeidsliv i høst. Dahle påpekte at helsearbeid alltid har vært fleksibelt, blant annet med delte vakter, en arbeidstidsordning som ble praktisert helt til slutten av 60-tallet. Kvinnene – det fleksible kjønn – måtte tilpasse seg arbeidslivets behov.

– Kommet for å bli
Det har vært en rivende utvikling. I år 2000 var det betydelig personellmangel, fire år senere rapporteres det om overskudd av helsepersonell. Men Dahle tror at vikarbyråene er kommet for å bli. – Det vil alltid være helseinstitusjoner som har bruk for ekstrapersonell, avhengig av hva slags status de har i arbeidsmarkedet og hvordan de organiserer turnusene. Somatiske sykehus med høy status bruker lite vikarer, men sykehjem og mange andre institusjoner har fortsatt personellmangel. Vikarbyråene kom som et resultat av tidsånden med langt mer markedsliberalistisk tenkning og ble et svar på det permanente behovet for arbeidskraft i helsesektoren gjennom årene. I begynnelsen ble vikarbyråene brukt i lengre perioder, nå er korttidsbruk langt mer utbredt. Vikarene skal dekke inn ferie, sykdom og omorganiseringer, påpekte hun.

Nye turnusordninger
Utviklingen på flere områder la grunnlaget for disse byråene. Forskjellen på sykepleiere og legers lønn økte kraftig. Arbeidstidsforkortelser, stivbeinte turnusordninger og unge arbeidstakeres ønske om større frihet med fri fra jobben i perioder og mer kontroll med tilværelsen er andre faktorer som spilte inn. – Den vanlige måten å organisere helsearbeidet på var lange turnus-ordninger hvor vaktene var fastlagt for kanskje 12 uker av gangen. Det kunne være vanskelig å bytte vakt og mange måtte arbeide på ugunstige tider. Nå har det vokst frem en rekke alternativer, slik som ønsketurnus, andre alternative arbeidsavtaler og interne ressurspooler. – Alt er ikke like lett å få til. Ønsketurnus for eksempel, der hver enkelt setter opp forslag til egne vaktlister, har ikke fungert alle steder. Slike alternative ordninger krever også svært mye folk for å dekke alle helgevaktene. Utviklingen har videre gått i retning av mindre skille mellom arbeidsbelastningen på vanlige hverdager og helger. Mye av svaret på det behovet har vært en utstrakt bruk av deltidsstillinger med til dels svært små stillingsbrøker.

Et nødvendig onde
Rannveig Dahle forteller at det har vært sterk motstand mot å bruke vikarer mange steder. Selv om vikarene generelt har et godt rykte, sees de på som et nødvendig onde. Det er flere grunner til det, en er at vikartjenesten er svært mye dyrere enn fast ansatte. Vikarene er heller ikke en del av den lokale kulturen på arbeidsstedet. Dessuten er det mye arbeid de ikke kan delta i, det gjelder mye av det som krever kontinuitet i arbeidsforholdet for eksempel inntak av nye pasienter og pasient- og pårørendesamtaler. :Professor Gunnar Aronsson ved Arbetslivsinstitutet i Stockholm sa i en kommentar til foredragene om det fleksibel arbeidslivet at mange vikarbyråer allerede har gått konkurs i Sverige. Mye av årsaken til det er at mannlig arbeidskraft er kommet inn i disse jobbene. De forlanger mer stabile vilkår, noe som smittet over på kvinnene. Fleksibilitet og bruk av innleid arbeidskraft blir en slags kamp mellom usikkerhet og stabilitet, virksomhetene beholder et sterkt sentrum med nøkkelpersonell og sprer ellers risikoen på dem med løs tilknytning. Det er forsket svært lite på tidsbegrensede ansettelser, Aronsson visste bare om fem undersøkelser på verdensbasis som har fulgt slike arbeidstakere over en lengre periode.

Personvern