Helseopplysningene ingen vet hvor blir av

Tekst: Mats Løvstad (2010)

LO er bekymret for mangelen på klare retningslinjer for hvordan opplysninger om den enkelte arbeidstakers helse skal oppbevares når virksomheter går konkurs. Nå krever de en løsning.

Per i dag finnes det ingen klare regler for hva som skal gjøres med helseopplysninger om de ansatte i en bedrift som opphører, eller for hvor de eventuelt havner. I mange tilfeller blir opplysningene destruert. Sekretær i LO, Trine Lise Sundnes, mener dette er uholdbart og har bedt om et møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

– Her kan det være snakk om materiale som kan ha stor betydning for den enkelte ved senere anledning. Vi har derfor varslet en bekymring, og bedt om at departementet må finne en løsning, sier Sundnes.
– Hva er en god løsning i deres øyne?
– Vi ønsker ikke å diktere en løsning. Vår målsetting er at disse dokumentene må tas vare på et eller annet sted. Det er ikke levelig for oss i LO at slike arkiv blir tilintetgjort, sier hun.

Et kjent problem
LO-kollega og avdelingsleder Bjørn Erikson, sier han har kjent til problemstillingen med helseopplysningene i lang tid, og mener ingen har oversikt over hvor mye informasjon som kan ha gått tapt. Han forteller at LO tok tak i problemstillingen i forbindelse med en konkurs hos en bedrift i Høyanger.
– Dette var en typisk prosessbedrift, hvor ansatte var i kontakt med mange ulike stoffer og kjemikalier. Når de gikk konkurs, tenkte bedriften: ”Hva hvis våre ansatte blir syke etter konkursen? Hvilke opplysninger sitter vi igjen med da?”.
I den forbindelse kontaktet LO i januar i fjor Arbeidstilsynet, og forklarte verdien av å arkivere slike opplysninger til saker der erstatning eller medisinsk behandling kunne være aktuelt. Der ble de møtt med lunken interesse, ifølge Erikson
– De var ikke videre villige til å høre på våre argumenter. De fortalte oss om det eksisterende regelverket, noe vi var fullt ut kjent med fra før. Så vi har jobbet videre med saken siden den gang, sier han.

Lite egnet helsearkiv
Tidligere har LO blitt informert om at det planlagte Norsk helsearkiv på Tynset kunne være en løsning på problemet.
– Vi har ingen tro på at den planlagte organiseringen av Norsk helsearkiv vil løse problemet, blant annet fordi det der er tenkt at pasientopplysninger først skal oversendes arkivet 10 år etter pasientens død. De retningslinjer som er tenkt for det registeret, passer ikke med det vi etterspør, forklarer Sundnes.
Hun får støtte av Erikson som likevel synes kontakten med departementet så langt har vært positiv.
– Da vi skrev til dem fikk vi et svar som viste at de skjønte hva det dreide seg om, og de lovte å ta med seg problemstillingen videre. Arkivet på Tynset er derimot lite egnet til å dekke vårt formål, slik vi kan se. Vi leter fortsatt etter noe som er mer gjennomførbart.

Noe for Arbeidstilsynet
Det LO ønsker er en generell plikt for noen til å ta vare på materialet, og Erikson mener det hadde vært naturlig med et arkiv hos Arbeidstilsynet av to grunner.
– Vi snakker her om helseopplysninger og tekniske opplysninger. Begge burde være interessante for Arbeidstilsynet. Dessuten ber vi kun om at materialet skal katalogiseres, ikke behandles, og sånn sett burde det være en ganske smal sak å opprette et arkiv for disse opplysningene.
Han mener et slikt arkiv primært vil ha en oppbevaringsfunksjon, slik at opplysninger fra arbeidsplasser som går konkurs kan være tilgjengelige for tidligere ansatte hvis behovet skulle oppstå.
– En ting er helsejournalene, men et slikt arkiv vil også ha en verdi med tanke på for eksempel målerapporter som kan belyse arbeidsforhold hvis det er snakk om forskning, erstatning eller å se årsakssammenhenger fra tidligere arbeid, slår han fast.

Personvern og cookies