Helsefarlig luft i arbeidslivet

Tekst: Helge Fagerlie Nilsen (2002)
Helsefarlig luft i arbeidslivet rammer stadig flere. På noen få år har forekomsten av astma blant den voksne befolkningen blitt tredoblet, og tilfeller av allergi har også økt sterkt. Avdelingsoverlege Tor B. Aasen ved Haukeland sykehus sier at en av ti som utvikler de nye folkesykdommene har fått dette på grunn av forhold på arbeidsplassen.

Arbeidstilsynet skal i år ha en kampanje mot kjemiske stoffer. Samtidig øker ventetiden hos spesialist for å få utredning og behandling for denne typen sykdommer. Spesialister i faget yrkesmedisin vil derfor ha økt statlig satsing på dette fagfeltet, i form av øremerkede midler til forskning og behandling.

Forebygge helseplager
– Astma og allergi øker kraftig, og vi må derfor få økte ressurser. Dessverre ser vi at forebyggende tiltak nedprioriteres, til fordel for dem som kommer inn på sykehus med blålys. Det har skjedd at vi er fratatt bevilgninger, og enkelte ganger er det kanskje rett. Mye kan gjøres for å motvirke allergier som oppstår på en arbeidsplass, men i samfunnet generelt er dette mye vanskeligere, sier Tor B. Aasen. Det største problemet for pasientene er økende ventetid på å få yrkesmedisinsk utredning. Til Arbeidsmiljø sier legen ved Yrkesmedisinsk avdeling at kapasiteten er fullt utnyttet, og myndighetene satser foreløpig ikke nok på dette området. Dette til tross for at de får stadig flere arbeidsoppgaver og derfor må nedprioritere viktige innsatsområder. Avdelingsoverlegen i Bergen kan ikke si noe sikkert om hvor mange yrkesaktive det er som har yrkesrelatert astma og allergi i voksen alder, men det er snakk om svært mange tusen. I tillegg kommer alle dem som drar med seg plager som har oppstått i barneårene ut i yrkeslivet. Basert på norske og utenlandske undersøkelser anslår han at så mange som 10 prosent av de registrerte astma- og allergitilfellene skyldes forhold på arbeidsplassen.

Rask diagnose
Det utføres yrkesmedisinsk forskning knyttet til slike problemer flere steder i Norge. Den yrkesmedisinske avdelingen på Haukeland sykehus ligger langt fremme på dette fagfeltet. Avdelingen arbeider blant annet med å identifisere faktorer i arbeidsmiljøet som kan brukes til å forebygge helseplager, og dette er et av deres hovedsatsingsområder. Det er avgjørende å komme tidlig inn, og raskt få stilt en diagnose. Dette er viktig for å gi en riktig behandling, eller i beste fall stanse utbrudd av alvorlig sykdom. I mange tilfeller må den forebyggende strategien bygge på undersøkelser av arbeidsmiljøet eller grupper av arbeidstakere. Avdelingen, som ble satt i drift for snart 13 år siden, satser derfor mye på prosjekter i samarbeid med bedriftshelsetjenesten.

Et økende problem
Problemet for alle som på en eller annen måte berøres av utviklingen i arbeidslivet, er den store økningen av stoffer som kan fremkalle allergier og astma. Anslag viser at det er cirka 200 stoffer i bruk, som har slike egenskaper. Allergi kan føre til astma, eller utløse astma som ligger latent i kroppen. Stadig flere nye stoffer som direkte, eller i kombinasjon med andre kjemiske forbindelser kan utløse slike plager, taes i bruk. Hvorvidt en person rammes av astma og allergi, avhenger for en stor del av om vedkommende har arvelige anlegg for disse sykdommene. Grovt sett deles eksponeringene inn i to, biologiske og kjemiske.
Utsatte yrker
Biologiske eksponeringer består ofte av allergener, dvs allergifremkallende proteiner som kan finnes i matvarer, fór, strø og i annet organisk materiale. Kjemiske eksponeringer kan være avgasser fra isocyanater og polyuretan, som er stoffer som blant annet finnes i lim og lakk. Risikoen for å få astma og allergi er særlig høy i enkelte bransjer og private bedrifter, men også i det offentlige øker sannsynligheten for å bli rammet. Eksponering kan være særlig høy i landbruk, sagbruk og møbel- og bygningsindustrien. Ansatte i metallindustrien, bakere og frisører er også i risikosonen. Det finnes en rekke andre stoffer som kan utløse astma. Først og fremst gjelder dette enkelte tilsetningsstoffer i plast, som for eksempel resiner, herdere og myknere. Noen reagerer også på annet biologisk materiale.

Kraftige utslag
Når det gjelder kjemiske eksponeringer, har anlegget ikke like stor betydning. Enkelte stoffer som for eksempel isocyanater (polyuretan) kan ha en så kraftig virkning på luftveiene at man kan få astmaanfall uten å ha anlegg for astma og allergi. Får en person først og fremst symptomer mens vedkommende er på jobb, er det sannsynlig at det er noe på arbeidsplassen arbeidstakeren reagerer på. Det kan gå lang tid før verneapparatet kopler utbrudd av astma og allergi med spesiell eksponering av helsefarlige stoffer. Yrkeshygienikere kommer ofte på etterskudd i registreringen og kontrollen av disse stoffene, og i å skaffe seg sikker kunnskap om hva som for eksempel vil skje når ulike stoffer kombineres. Det må bli enklere å få tilgang til relevant informasjon, og alle som berøres må bli bedre til sjøl å innhente tilgjengelig informasjon.

Historisk astmaundersøkelse
Fra tidligere er det kjent at forekomsten av astma blant barn har økt kraftig, men nå rammes også stadig flere voksne av den nye folkesykdommen. Astma og allergi har økt mest i gruppen under 40 år. Resultatene av en større undersøkelse, som ble satt i gang for snart tre år, siden viser at astma og allergi slår ut hos stadig flere voksne. Forekomsten av astma i denne gruppen er på få år økt fra tre til ni prosent. Flest nye tilfeller oppdages blant personer i alderen 15 til 40 år. Like mange kvinner som menn får astma. Det er lege Jan Christian Brøgger som har dokumentert dette i sitt doktorgradsarbeid. Han er tilknyttet Lungeavdelingen ved Institutt for Indremedisin, ved Universitetet i Bergen. I sin forskning studerer han utviklingen av astma fra begynnelsen av 1970-årene, og nesten 30 år frem i tid. Forskningen er befolkningsbasert, og omfatter bare voksne. Det meste av den registrerte økningen i forekomsten av astma har skjedd i årene etter 1985. Hans forskning er en del av et større forskningsprosjekt. Dette er et samarbeidstiltak mellom en hel rekke forskere og forskningsinstitusjoner.

Personvern og cookies