Hele folket i arbeid

Tekst: Turid Børtnes (2006)

 

Den nye stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inkludering, som ble lagt frem av statsråd Bjarne Håkon Hanssen fredag 3. november, har et klart mål: Flest mulig i arbeid.  

Regjeringen legger opp til en storstilt forenkling av dagens mange ordninger, blant annet fjernes skillet mellom yrkeshemmede og vanlige arbeidssøkere og en ytelse med tidsbegrenset inntektssikring skal erstatte en rekke av dagens ytelser. Arbeids- og inkluderingsministeren inviterte til et bredt politisk samarbeid om den omfattende reformen da han presenterte stortingsmeldingen. Grunnpilaren i reformen er den nye arbeids- og velferdsforvaltningen, NAV som allerede er ­etablert i enkelte kommuner.

Forenkling
Arbeidet går først og fremst ut på en kraftig forenkling av det nåværende regelverket. Blant annet skal en midlertidig inntekts­sikring erstatte dagens ordninger med re­habiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Den skal i ut­gangs­- punktet bli 66 prosent av tidligere inntekt. Men det er ikke meningen at en skal kunne leve av dette i årevis. Ordningen innebærer en aktiv oppfølging under hele stønadsperioden med siktemål at mottakeren skal komme tilbake til arbeidslivet. Hvis det viser seg at det ikke går, vil vedkommende få uførepensjon. I dag er det slik at det er den bestemte ordningen brukeren plasseres inn i – for eksempel attføring – som bestemmer hvilke tiltak som skal benyttes. Heretter skal det være brukerens behov som avgjør til­takene. Brukeren skal ha tilgang til alle aktuelle virkemidler vedkommende har behov for enten det er en funksjonshemmet eller en ordinær arbeidssøker det er snakk om. Bruken av virkemidlene skal tilpasses den enkelte.

Varig lønnstilskudd
Et nytt tiltak er varig lønnstilskudd for brukere som har varig og vesentlig redusert arbeidsevne. Dette lønnstilskuddet skal gå til arbeidsgiveren som ansetter vedkommende. – Det har vist seg at nåværende ordning med tidsbegrenset uføretrygd i stor grad fungerer som et venterom på varig trygd. Svært få av dem på denne ordningen har kommet tilbake til arbeidslivet. Arbeidsgiverne tør ikke satse på disse arbeids­takerne. Vi ønsker at arbeidstakeren i stedet skal kunne ta med seg trygden som et varig tilskudd til lønna arbeidsgiveren betaler og selv motta tarifflønn. Kvalifiseringsprogram Regjeringen vil innføre et kvalifiseringsprogram særlig rettet mot personer som mottar sosialhjelp. Det gjelder rundt 130.000 personer i dag. Halvparten av disse har mottatt slik støtte i over et halvt år. Dette er en gruppe med lav utdanning og liten arbeidserfaring. Unge som lever på sosialhjelp har ofte helseproblemer som ikke sjelden er knyttet til rus og svak psykisk helse. Kvalifiseringsprogrammet vil gi del­takerne en standardisert inntektssikring på 2G, nå ca 125.000 kr, for dem som følger programmet. Det skal legges vekt på arbeidstrening, motivasjon og mestring etter den enkeltes forutsetninger og også medisinsk behandling der det er behov. Tiltaket vil bli et kommunalt ansvar under NAV-kontorene og skal starte neste år i de kommunene som har NAV-kontor­er. Det er allerede prøvd enkelte steder med svært gode resultater. Bjarne Håkon Hanssen og statssekretær Laila Gustavsen, som har ledet arbeidet med stortingsmeldingen, har god tro på at de foreslåtte tiltakene vil få ned saksbehandlingstiden og føre brukerne langt raskere gjennom systemet. Det er nå ca 700.000 personer som står utenfor arbeidslivet, av dem er ca 325.000 på varig eller midlertidig uføretrygd. Det viktigste er å begrense tilgangen av nye uførepensjonister. Å få folk over i arbeid er også det mest effektive tiltaket for å bekjempe fattigdom og sikre flest mulig et trygt liv.

Personvern