HEFA og IA – to sider av samme sak?

Tekst: Arve Lie (2002)
Onsdag 6. og torsdag 7. november 2002 ble den første nasjonale konferansen om Helsefremmende arbeidsplasser (HEFA) arrangert på Lillestrøm. Konferansen ble arrangert av Statens Arbeidsmiljøinstitutt sammen med LO, NHO, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Helsedepartementet. Alle aktørene bak «Intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv» (IA) var medarrangører. 420 deltakere med svært forskjellig faglig bakgrunn deltok.
Konferansen munnet ut i at en nasjonal erklæring («Lillestrømerklæringen») som ble undertegnet av myndigheter og partene i arbeidslivet. Mye av erklæringen ble til gjennom en gruppeprosess med 60 grupper som alle jobbet etter «LØFT»-metoden – alle i samme sal – et kjempeLØFT i seg selv! Ute i den store verden heter HEFA Workplace Health Promotion (WHP) og praktiseres til dels svært forskjellig i ulike land. Fra organisasjonsutvikling i virksomheter hvor alle deltar i prosessen – til julegaver fra virksomheten til de ansattes barn (!), livsstilsprogrammer som røykavvenningskurs, trim- og spis sunt og behandling av høyt blodtrykk. Dette mangfoldet skyldes nok bl.a. kultur og tradisjon.

Hva blir så HEFA på norsk?
Arbeidstilsynets (og andres) tidligere bekymring for at HEFA skulle bli til en «livsstilsgreie» og fjerne oppmerksomheten bort fra HMS fikk ikke noen ny næring. Tvert imot. I erklæringen står det bl.a. at » helsefremmende arbeidsplasser skapes når arbeidsplasser åpner opp for og imøtekommer den enkeltes behov, ressurser og potensial, og kan utvikles gjennom deltakerstyrte prosesser». Videre står det at » et grunnleggende element for helsefremmende arbeidsplasser er det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet som reduserer risiko for sykdom og ulykker». Dermed har alle HMS-ansatte som ellers ville savnet støv, støy og gasser også fått sitt. Systematisk HMS-arbeid er ikke glemt, snarere en forutsetning som må ligge i bunnen. Kjennetegnene på HEFA er i erklæringen beskrevet som: lederskap som er tilstedeværende og tilretteleggende lederskap som fremmer romslighet, takhøyde og frihet til å tenke annerledes felles og synlig verdigrunnlag som skaper identitet og stolthet åpenhet for mangfold og våre menneskelige ulikheter at alle opplever mestring i arbeidet og eierskap til resultatene gjennom tilbakemeldinger fra kunder og brukere hensyn til hele mennesket med utgangpunkt i individuelle behov og livssituasjoner fysiske omgivelser som løfter oss, gjør oss glade og skaper arenaer å være sammen i mulighet for personlig og faglig utvikling og, læring i arbeidet HEFA retter søkelyset mot mulighetene og løsningene, mens systematisk HMS arbeid, slik det tradisjonelt drives, hovedsakelig er opptatt av feilsøking og feilretting. Det var derfor ikke uten grunn at LØFT-metoden ble brukt på konferansen..

Mål og metode
Men hvor kommer så «Det inkluderende arbeidsliv» (IA) inn? Det ble av kloke hoder på konferansen sagt at et inkluderende arbeidsliv er målet, mens HEFA er metoden. Det virker fornuftig og begripelig. Takk til arrangørene for en annerledes konferanse med høyt begeistringsnivå – på grensen til vekkelsesmøte, hevdet noen. Men hvorfor ikke. Man kommer raskt nok ned på jorda igjen. Nå står det i avisene at SAS og Telenor er i gang med masseoppsigelser igjen. Noen vil si at vi har langt igjen å gå – andre at dette er rammene og utfordringene som gjelder for HEFA og IA og at omstilling ikke kan unngås. Men særlig helsefremmende er det ikke, i hvert fall ikke på kort sikt. Nasjonalkonferansen om HEFA med en nasjonal erklæring var for øvrig den første i verden av sitt slag. Flere land er imidlertid i startgropa og vil studere den norske erklæringen med interesse. Lillestrømerklæringen om HEFA finnes på Internett – se http://www.stami.no/nyheter/lillestrom_erklaering.htm

Personvern og cookies