Hardt presset etat vil bli IA-bedrift

Tekst: Turid Børtnes (2002)

 

Alt har toppet seg for Aetat denne vinteren. Nye departementale regler for attføring har ført til frustrerte og rasende klienter, innføring av et nytt datasystem har økt belastningen for de ansatte, i tillegg er de økonomiske rammene blitt strammere, arbeidsstokken redusert og arbeidsledigheten i befolkningen har steget. Det samme har etatens sykefravær gjort.

– Men nå har endelig situasjonen begynt å normalisere seg. Det nye regelverket er i ferd med å komme på plass, det samme gjelder driften av datasystemet. I tillegg har Arbeids- og administrasjonsdepartementet bevilget 15 millioner kroner ekstra til etaten. I forhold til situasjonen i januar og februar ser det langt lysere ut nå, opplyser arbeidsdirektør Lars Wilhelmsen.

Nytt regelverk
Storting og regjering innførte nye regler for utbetaling til attføringsklienter fra nyttårsskiftet. Det innebærer bruk av meldekort og utbetaling hver 14. dag, omtrent etter samme system som ved dagpenger. Attføringsklientene, som må tilpasse seg nye utbetalingsrutiner som blant annet innebærer at pengene kommer på etterskudd og bare for 14 dager av gangen, har vært fortvilte. I en del tilfeller har utbetalingene også blitt forsinket og enkelte har fått mindre støtte enn tidligere. Dette har igjen gått ut over saksbehandlerne som har opplevd å bli truet av frustrerte klienter. Det høye arbeidspresset har ført til økende sykefravær i etaten, i fjor lå det på 9,3 prosent. Det var en økning på mer enn 2 prosent fra foregående år og innebærer at Aetat ligger på topp blant statlige etater.

Vil bli IA-bedrift
– Vi prøver å gripe fatt i problemene og strekke ressursene lenger, for å lette belastningene på de ansatte og få ned sykefraværet, sier Wilhelmsen. – Den nye dataløsningen begynner å bli innkjørt, noe som betyr at de ressursene vi tidligere har brukt på data nå kan brukes til saksbehandling. Det innebærer også at det blir bedre effekt av ekstrabevilgningen på 15 millioner kroner fra departementet. Arbeidsdirektør Lars Wilhelmsen opplyser at Aetat selv ønsker å bli en inkluderende arbeidslivsbedrift (IA-bedrift) for å kunne benytte de virkemidlene som da stilles til disposisjon for virksomheten i tillegg til forpliktelsene som følger med. Dette vil gjelde alle deler av etaten og arbeidet med å legge dette til rette er allerede satt i gang fylkesvis.

Mer attføring
Aetat tar nå hånd om flere attføringsklienter enn tradisjonelle arbeidsledige. – En slik endring i arbeidsoppgavene krever andre løsninger og mer ressurser enn våre opprinnelige oppgaver. Yrkeshemmede må ha mer veiledning og oppfølging for å få hjelp til å komme ut i arbeidslivet, noe som betyr økt press på de ansatte. Det har vært en markert økning i ledigheten den siste tiden, men likevel er det svært lav ledighet og høy yrkesdeltakelse i Norge sammenlignet med mange andre land. Mangelen på arbeidskraft er et annet moment som teller. Kravene for å få uføretrygd er skjerpet, noe som innebærer at alle saker, der det ikke er helt klart at attføring ikke er hensiktsmessig, blir overført fra trygdeetaten til Aetat. Dette er en utvikling som ganske sikkert kommer til å fortsette i årene som kommer. I tillegg krever dagens ledige større innsats for å komme i arbeid, det gjelder for eksempel innvandrere som er overrepresentert i gruppen arbeidsledige. – Målet for Aetat er at så mange som mulig skal få mulighet til å delta i arbeidslivet, sier arbeidsdirektør Lars Wilhelmsen. – Vi må derfor også se på vår egen organisasjon og ta fatt på de tingene som kan gjøres bedre.

Personvern og cookies