Har ikke sett noen effekt av IA-avtalen

Tekst: Vemund Jensen (2005)

 

Medlemmer av de fem sentrale bransjeforeningene innen bedriftshelsetjenesten mener det ikke er noen forskjell i arbeidet med arbeidsmiljø i bedrifter innen og utenfor IA-avtalen.

– Jeg ser ikke noen markant forskjell mellom bedrifter som er med i IA-avtalen eller ei når det kommer til arbeid med helse, miljø og sikkerhet, sier Thea Kviteng fra Landsgruppen av bedriftssykepleiere. Inger Lise Fjellanger fra Norsk arbeidsmedisinsk forening har mye av det samme inntrykket. – Jeg har egentlig aldri reflektert over om det er noen forskjell mellom slike bedrifter. Det tror jeg at jeg hadde gjort om det var en forskjell, mener Sidsel Nerheim fra Norsk Ergoterapeutforbund. Representanter fra de fem mest sentrale bransjeforeningene innen bedriftshelsetjenesten i Norge var i mars samlet på Statens arbeidsmiljøinstitutt for å utveksle erfaringer. De hadde stort sett det samme inntrykket av IA-avtalen. – Men IA-avtalen har vært mye omtalt i media. Det har satt sykefraværsarbeid på dagsorden og gjort at også bedrifter som ikke er med har fokusert mer på det, sier Katarina Schiller Langaard fra Faggruppen for ergonomi i Fysioterapiforbundet. Hans Thore Smedbold fra Norsk Yrkeshygienisk Forening advarer mot det ekstreme fokuset på sykefravær. – Folk føler seg nærmest tvunget til å gå på jobb. Det er grenser for hvor store forbedringer man kan få i sykefraværet, det må være lov å bli syk.

– Målestokk, ikke mål
De synes dagens fokus på reduksjon av sykefraværet er for sterkt. – Man bør heller fokusere på hvorfor folk kommer på jobben, sier Fjellanger. – I tillegg jobbes det med kort tidshorisont. For noen år siden var det et like høyt sykefravær som nå, sier Nerheim. Sykefraværet bør ikke være et mål i seg selv, heller en målestokk, synes yrkeshygienikeren Smedbold. – Det er selve arbeidsmiljøet man bør konsentrere seg om. Det må ikke bli slik at man løper etter de som er syke. Man må være tidligere ute enn det. Eller med andre ord forebygge, noe som er en av hjertesakene i bedriftshelsetjenesten. – At mange av bedriftene er mer opptatt av å følge opp sykefravær enn forebyggende arbeid er en stor ulempe, sier Nerheim.

Ny arbeidsmiljølov
Alle bransjeforeningene er misfornøyde med at forslaget til ny arbeidsmiljølov ikke går inn for en egen sertifiseringsordning for bedriftshelsetjenester. I dag er det for lett å kalle seg bedriftshelsetjeneste. – Jeg kan ikke helt forstå hvorfor regjeringen er mot en sertifiseringsordning. Det billigste for samfunnet må jo være å ha gode bedriftshelsetjenester. Dessuten får bedrifter skattefradrag ved bruk av bedriftshelsetjeneste. Ønsker staten å betale for dårlige tjenester? spør Smedbold retorisk. De synes Arbeids- og sosialdepartementets argumentasjon mot en sertifiseringsordning er underlig. At man forventer at bedriftene selv skal kunne vurdere om en bedriftshelsetjeneste er dyktig nok, samtidig som man innrømmer at mange virksomheter har for dårlig bestillingskompetanse når det gjelder arbeidsmiljøforhold. At de ordningene som eventuelt ville blitt sertifisert, ville blitt mindre motivert til videre utvikling av kompetanse, fnyser de av. – Skal man overleve som bedriftshelsetjeneste må man ha fornøyde kunder. Det krever at man holder seg oppdatert, sier Fjellanger.

Utviklingen fremover
Stikkord som blir nevnt når utfordringer i fremtiden bringes på banen er psykososiale og organisatoriske forhold, helsefremmende ledelse, tjenestene i det kommersielle markedet og hvordan man kan øke kundenes bestillerkompetanse. – Bedriftene har ikke engang kunnskap nok om hva de er pålagt å gjøre, da har de heller ikke kunnskap om hva de skal bestille av oss. Det er en stor utfordring for oss å opplyse dem, sier Schiller Langaard. Stort sett er de positive med tanke på utviklingen innen bransjen. – Vi opplever at det er mer og mer behov for fagene våre. Med det omstillingsråkjøret vi har hatt de siste årene blir det bare mer å gjøre for oss, sier Kviteng. De tror det kan bli flere rent kommersielle fellesordninger som Hjelp24. – Markedskreftene vil i større grad råde innenfor vår bransje også. Vi vil i større grad få private virksomheter med ønske om å tjene penger, sier Schiller Langaard. – Men vi er inne i litt usikre tider. Spørsmålet er hva de styrende myndighetene vil med oss, sier Nerheim. – Skrekkeksempelet er Sverige og Danmark, hvor politikerne nærmest over natten raserte gode fagmiljøer, sier Smedbold. Arbeidsmiljø nr.3 – 2005

Personvern og cookies