Har du en yrkessykdom?

Tekst: Håkon Lasse Leira (2006)
Dersom du først er blitt syk, er det å håpe at årsaken er påvirkninger i arbeidet og at sykdommen din hører med til dem som kan godkjennes som yrkessykdom i Norge. I så fall skal du ikke ha økonomisk tap som følge av sykdommen.
Du skal altså få dekket alle utgifter som sykdommen fører med seg, og du skal ha samme inntekt som du ville hatt om du ikke hadde blitt syk. I tillegg, dersom sykdommen er varig og du har et funksjonstap av et visst omfang, har du rett på yrkesskadeerstatning. Disse rettighetene er hjemlet i folketrygdlovens kapittel 13 og i lov om yrkesskadeforsikring. Den første administreres av trygdekontorene, den andre av din arbeidsgivers forsikringsselskap.
To unntak
I regelverket er det to viktige unntak: Psykiske lidelser og lidelser i muskel/skjelettsystemet gir ikke slike rettigheter. Disse unntakene er politisk, ikke medisinsk, bestemt. Verken en hjelpepleier med ødelagte skuldre eller en lærer som er mobbet til livstruende depresjon omfattes av lovverket, uansett hvor klar årsakssammenhengen er. Muskelskader etter arbeid med vibrerende verktøy er et unntak fra unntaket; de blir godkjent. Andre arbeidsbetingete sykdommer (som oftest i hud, lunger og hjerne) blir som regel godkjent som yrkessykdommer.

Det er tre krav til godkjenning som gjelder:
1
Sykdommen må være karakteristisk for den aktuelle påvirkningen. Et eksempel er astma hos bakere på grunn av melstøv. Astma hos sjåfører er derimot ikke karakteristisk.
2
Dosen må ha vært tilstrekkelig. For eksempel vil sprøytelakkering i 20 år bli ansett som tilstrekkelig til å gi hjerneskade, mens fem år vil bli sett på som utilstrekkelig.
3
Tidsrommet mellom påvirkning og sykdom må passe. Dette gjelder mest for kreftsykdommer hvor det som oftest går ca 20 år fra påvirkningen starter og til sykdommen bryter ut. Kreft som oppstår etter fem år, vil derfor ikke bli godkjent. Det finnes et fjerde krav også; at annen forklaring enn arbeidsmessig påvirkning ikke må være mer sannsynlig. Dette kravet tolkes ulikt på ulike nivåer i trygdesystemet. Oslo Fylkestrygdekontor som behandler disse sakene på vegne av Rikstrygdeverket, og Trygderetten som behandler ankene som reises etter avslag fra Oslo Fylkestrygdekontor, synes å ha ulik oppfatning av hvordan dette skal forstås. Så lenge punktet fortsatt finnes, gir det opphav til betydelig uklarhet. Det burde vært strøket fra lovteksten.

Hva bør du gjøre?
Dersom du mener at sykdommen din bør godkjennes som yrkessykdom, er det tre ting du skal gjøre:
1
Gå på trygdekontoret og krev at den blir godkjent. Da vil trygdekontoret få gjort de undersøkelsene som er nødvendig for å kunne ta en beslutning. Som oftest vil du bli henvist til en spesialist på den sykdommen du har og forhåpentligvis også til en arbeidsmedisiner. Du skal ikke betale for disse undersøkelsene.
2
Finn ut hvilket forsikringsselskap arbeidsgiveren din har. Ring eller skriv og krev det samme der. Det er nødvendig å kontakte både forsikringsselskap og trygdekontor. De arbeider etter to forskjellige lover og ­be­­­hand­­­­lingen av sakene er ikke sam­ordnet.
3
Vurder om du trenger advokathjelp. Om du er fagorganisert, ta kontakt med forbundet og få juridisk hjelp der. Hvis ikke, skaff deg en advokat som har greie på dette fagfeltet. Du kan regne med at advokatutgifter blir dekket av forsikringsselskapet, men be advokaten sjekke det. Det er gode holdepunkter for at mange med yrkesbetingete sykdommer ikke får den trygda og den erstatningen de har krav på, fordi krav aldri blir reist. Jeg tror særlig personer med eksem og astma, og mange med KOLS, bør reise krav. Det kan få stor betydning for dem selv, og det vil bidra til at oppmerksomheten omkring økonomiske rettigheter ved yrkessykdom kan bli større, noe som kan komme andre til gode.

Personvern og cookies