Håndbeskyttelse: – Stål mot stål

Tekst: Vemund Jensen (2005)

 

Arbeidet på Gilde fellesslakteri i Tønsberg er utfordrende for både hender og hud. Et feilskjær og fingeren er borte.

Kniven til Morten Humberseth glir lynhurtig gjennom kjøttstykket. Et par kjappe snitt til og svinekjøttet er tilskjært og klart for neste stopp, Gilde Sarpsborg, hvor stykkene som Humberseth og kollegaene langs produksjonsbordet håndterer, blir presset og kokt til påleggsskinke. Humberseth har arbeidet som svineskjærer i skjæreavdelingen på Gilde i godt over 20 år. Mye er endret. Fingrene sitter blant annet sikrere i dag enn da han begynte. – Stålhanske til beskyttelse av hendene kom først på slutten av 70-tallet. Først var det bare en skjærehanske for tre fingre som stoppet på håndleddet. Nå er det påbudt med stål for alle fingrene og hansken går 20 centimeter opp på underarmen, så jeg føler meg mye mer sikker i dag, sier han.

Hanske og brynje
Humberseth er keivhendt og fører dermed kniven med venstre hånd. Hansken, som er laget i noe som ligner på grovstrikket stål, har han på den høyre hånden, som brukes til å holde kjøttstykkene på plass på skjærebordet. På utsiden av hansken har han en såkalt fingertipp, en liten hanskestrammer i plast og på innsiden en gummihanske, som både fyller ut hansken og beskytter mot fuktighet. Innerst har han en isolerende bomullshanske, for det kan bli kaldt i lengden med stålhanske og håndtering av nedkjølt kjøtt. Han kunne nesten ha deltatt i en middelalderturnering blant sverdsvingende riddere, for under plastforkleet bærer han en stålbrynje som dekker både bryst, mage og lyske, også den påbudt i skjæreavdelingen. – Jeg har opplevd en del stygge tilfeller. På det gamle anlegget i Tønsberg sentrum var det en gang en som skar seg i magen. Han ville gjerne holde det skjult, men til slutt bare segnet han om der han sto. Humberseth rister på hodet, før han skjærer videre. Det gjelder å få unna mest mulig, for de nesten 90 ansatte på skjæreavdelingen jobber på akkord. – Skal de jobbe så hurtig som her, er dette verneutstyret en forutsetning, sier Hans Richard Norstrøm. Han er verneombud på avdelingen. Men det er få problemer med folk som ikke vil bruke utstyret. – Det er til folks eget beste. Og skulle de ikke bruke det, vil det i ytterste konsekvens bety at de ikke får lov til å jobbe her, sier verneombudet. En stålhanske koster omkring 900 kroner. Men det er verdt pengene. For knivene de bruker er sylskarpe siden sløve kniver gir store ekstrabelastninger på kroppen. Avdelingen skjærer seg tross alt gjennom 400-500 svin og 60-70 storfe daglig. – Vi opplever at kuttskader oppstår dersom man mister kniven og i refleks griper etter den. For hånden man skjærer med er uten stålhanske, sier avdelingsleder for HMS, Gunn Karin Andersen.

Impregnerende fett
Kjøttsorteringer fra skjæreavdelingen blir brukt i Norges største pølsemakeri, noen skritt bortover gangen i første etasje. I dag setter Heidi Jåberg ferdigtredd fåretarm på en dyse som sprøyter tarmen full av svinefarse. I den andre enden av maskinen kommer den fylte tarmen ut ferdig avdelt i passende pølselengder. Hun synes det blir smått og kronglete å lage wienerpølser med gummihansker, så hun arbeider uten. Større medister- og julepølser blir derimot laget med hansker på. Hendene hennes glinser av fuktighet. Det er mye fuktighet å hanskes med, både på pølsemakeriet og ellers i produksjonen. Og siden de jobber med mat, er også hygiene ekstremt viktig her på Gilde. Hver gang de går inn og ut av en avdeling, vaskes hendene. For å unngå tørre hender eller utslett og eksem smører Jåberg hendene inn med fuktighetskrem etter vasken. Ved alle avdelingenes innganger er det plassert beholdere med krem. Men behovet for krem er varierende og svært få ansatte har problemer. Selv Gildes egen bedriftslege, Kristin Aspelund, er overrasket. – Jeg har vært bedriftslege for kaféansatte før og selv de var mer plaget med tørr hud og eksem, sier hun. Årsaken er like enkel som den er genial – kjøttet de arbeider med inneholder mye fett. Fettet gir en naturlig hinne på hånden, det nærmest impregnerer huden.

Overfladiske kutt
Gilde Tønsberg bruker i underkant av to millioner kroner på håndbeskyttelse i året. – Arbeiderne kutter seg dessverre allikevel. Men det er sjelden alvorlige ulykker. Det er helst småkutt. Vi hadde senest et tilfelle i dag tidlig på slakteavdelingen, hvor jeg måtte sy et par sting, men han kunne gå tilbake til arbeid etterpå, sier bedriftslegen. – Det er gjerne overfladiske kutt på hendene eller på underarmen over hanskekanten. Du kan lett få et stikk her, sier verneombud Norstrøm og bretter skjorteermet til side for å vise frem et rødt merke på innsiden av egen underarm. HMS-leder Gunn Karin Andersen understreker at de fokuserer sterkt på sikkerhet på alle felt. Verneombud, tillitsvalgt, linjeleder og avdelingsleder møtes månedlig i såkalte ressursgrupper på hver avdeling. Nestenulykker og arbeidsskader evalueres og forslag til opplæring og investeringer i sikkerhetsutstyr legges på bordet. En ordning de synes fungerer godt på Gilde. Arbeidsmiljø nr. 7- 2005

Personvern