Hadde Norges største sykkelforretning som 19-åring

Tekst og foto: Svein R. Lier (2005)

 

– Jeg har alltid foretrukket å jobbe framfor å sitte på skolebenken, sier Tarjei Christiansen (20). – Men pass på, pågangsmot og engasjement kan lure deg til å tro at du har mer krefter enn du i virkeligheten har, advarer den unge gründeren.

Tarjei Christiansen hadde såvidt rukket å bli myndig, da han som 18-åring ble eier av varebeholdningen til Sykkelsalongen i Skien. Halvannet år senere gjenoppsto forretningen i Porsgrunn, der Sykkelsalongen med sine lokaler på hele 850 kvadratmeter er landets største sykkel- og mopedforretning. – Ja, ifølge to av våre største leverandører, er vi det, sier Tarjei, som villig innrømmer at det har gått slag i slag de siste årene. – Med to flyttinger på halvannet år har det til tider vært jobbing nesten døgnet rundt. Men det har vært kjempemoro å få til dette!

– Eieren flirte godt
Tarjei forteller at han alltid har hatt dilla på sykler. – Jeg var vel knapt fire år da jeg solgte cross-sykkelen min til nabogutten, smiler han. Fra han var 11 år arbeidet han på kveldstid og som ekstrahjelp i sykkelforretningen han selv kjøpte bare syv år senere. Det begynte med at sjefen i butikken en morgen fortalte at den tidligere driveren ville avvikle, slik at alle snart ville være uten arbeid. – Det var jo litt av et sjokk å få. Samtidig hadde jeg lenge drømt om en gang å få min egen sykkelforretning, sier sykkelgründeren. Slik startet det, om enn litt mer brått enn Tarjei hadde tenkt. – Jeg tok meg fri siste del av dagen da beskjeden om nedleggingen kom, oppsøkte pappa på jobben hans og fortalte at jeg hadde lyst til å overta sykkelforretningen. Pappa, som selv driver egen forretning og i alle år har vært en inspirator for meg, tok meg dønn alvorlig, sier Tarjei. Sammen med en revisor vurderte de et mulig kjøp. Det kom opp få motforestillinger. Med faren i ryggen ga også banken klarsignal til lån, den lave alderen til tross. – Så det var igrunnen bare å sette i gang. Den tidligere eieren flirte godt da jeg fortalte at jeg ville kjøpe forretningen. Men han ville ikke nekte meg. Så en dag eller to senere var drømmen min gått i oppfyllelse.

– Viktig å delegere ansvar
Sykler med motor fanget etter hvert stadig større interesse hos Tarjei, noe som resulterte i at mopeder nå også er en del av forretningens sortiment. Vi treffer de to medarbeiderne hans i de store, smakfulle lokalene i Porsgrunn sentrum: 16 år gamle Glenn Thomas Knudsen og salgsleder Knut Grave (32). Tonen mellom de tre er munter og jovial. – Vi har det veldig trivelig sammen, sier salgsleder Knut. – Og vi føler alle ansvar for forretningen. Det gjelder å være god i alle ledd, fra kundebehandlingen til å selge og reparere produkter vi kan stå inne for. Å kunne jobbe selvstendig gjennom å få ansvar og tillit, er det som gir arbeidsglede. Da står man på ett hundre prosent for arbeidsplassen. Men hvordan har det vært å være sjef til en som er 12 år eldre enn en selv? – Det har aldri vært min stil å «sjefe». Sånt er bare barnslig, svarer Tarjei. – Fra første dag har jeg vært innstilt på å delegere ansvar. Selv har jeg i alle år blitt lært opp til å ta ansvar hjemme, så det har vært helt naturlig for meg å ha samme holdning til mine medarbeidere. Glenn Thomas Knudsen, Tarjeis fetter, gleder seg også til å gå på jobb hver dag. – Ja, jeg har alltid hatt lyst til å jobbe. Dette er mye bedre enn å gå på skole, sier 16-åringen. Men han utelukker ikke at han senere vil få seg mer utdanning. – Vi får se. Det er ingen hast foreløpig. – Glenn er dyktig i jobben, og han har ikke hatt en eneste fraværsdag siden han begynte. Men jeg oppmuntrer ham til mer skolegang. Utdannelse blir bare mer og mer viktig. På den annen side er jobbingen her også en god «utdannelse». Kvaliteter som ansvarsfølelse og selvstendighet går aldri ut på dato, sier Tarjei.

– Ikke tøy strikken for langt
Men det har ikke bare vært solskinnsdager for forretningsmannen Tarjei Christiansen. Sist sommer ble han sykmeldt, psykisk utslitt. Morens dødsfall var dråpen som fikk begeret til å renne over. – Til da hadde det gått i hundre på jobben nesten hver dag. Jeg tenkte aldri over at jeg i min alder trengte å ta det litt rolig innimellom. Nesten uten å være klar over det ble jeg gradvis tappet for krefter. Og da mamma døde, sa det bare stopp. For sent skjønte jeg at jeg hadde tøyet strikken for langt. Men i sykmeldingsperioden kunne jeg i det minste glede meg over dyktige medarbeidere som holdt hjulene i forretningen i gang. De siste årene har Tarjei Christiansen og Knut Grave også drevet litt med utvikling av bildeler, lokalisert til et mindre verksted de disponerer i Skien. De to selvlærte «motorgale» arbeidskollegaene er nå i ferd med å legge siste hånd på et trimmesett for bil som de snart skal presentere for mulige forhandlere. Tarjei føler at kreftene er i ferd med å komme tilbake. – Det er fint å ha dette å pusle med i etterkant av sykemeldingsperioden, her kan jeg mer styre arbeidet selv. Jeg må ha prosjekter på gang hele tida, samtidig som jeg har lært å ta det litt mer med ro. – Så du angrer ikke på kjøpet av sykkelforretningen? – Absolutt ikke. Hadde jeg ikke slått til den gangen, hadde jeg gått og ergret meg hver dag siden. Arbeidsmiljø nr.2 – 2005

Personvern