…..alle er positive
……men virker det?
Metoden har noen begrensninger. Bare syv av 100 potensielt sykmeldte egnet seg for «Gult kort» (3). Her så det ut til at de 10 legene som prøvet ut ordningen vurderte noe forskjellig. Rapporten konkluderer med at opptil 12 % av sykmeldingene antas å kunne være egnet for «Gult kort». I observasjonsperioden fikk man 2.287 fraværsdager i intervensjonsgruppen med «Gult kort» mot 2.553 dager i kontrollgruppen, dvs en fraværsreduksjon på omlag 10 % (3). Med en fraværskostnad på forsiktig regnet 2.000 kroner per dag, blir den totale innsparingen på om lag 500.000 kroner eller om lag 5.000 kroner per «Gult kort» og det er jo ikke så verst uttelling. Det forutsetter imidlertid at pasienten er fullt produktiv der alternativet hadde vært sykmelding. Hvis bare opptil 12 % av pasientene egner seg for «Gult kort», blir effekten på sykefraværet heller magert ut fra tallene over. Dersom pasientene med «Gult kort» ikke skiller seg fraværsmessig ut fra dem som ikke kan få «Gult kort», betyr dette at totalt sykefravær går ned med om lag 1 %. Siden sykefraværet i Flora ligger på om lag 5,5 % (3) skulle dette bety en nedgang til om lag 5,45 %, altså ganske lite. Rapporten konkluderer også ganske riktig med at fraværet i arbeidsgiverperioden går ned, men at tallmaterialet er for lite til at man kan trekke sikre konklusjoner om virkninger på sykefraværet totalt sett. Det hadde vært like interessant å se på om «Gult kort» kan bidra til mindre utstøting fra arbeidslivet eller kanskje endog bidra til en økt forståelse for at det er mulig å ha ansatte på arbeidsplassen selv om de ikke yter 100 %. Sånn sett kan kanskje metoden bidra til nytenkning blant fastlegene i forhold til det å sykmelde, og blant arbeidsgivere om det å tilrettelegge og inkludere. Dette bør vies større oppmerksomhet ved en videre utprøving. Det har også vært pekt på at hvis «Gult kort» skal bli allment tatt i bruk, bør det innarbeides i sykmeldingsblanketten og navnet bør endres siden det har et element av kritikk i seg. Det indikerer at noen har gjort noe galt og får en advarsel, og det passer dårlig med både innhold og idé. Begrensningen i «Gult kort» er først og fremst at bare 7-12 % av de sykmeldte ser ut til å egne seg for metoden. I så fall blir det neppe noen særlig effekt på utviklingen i totalt sykefravær i Norge, selv om metoden blir lansert på landsbasis. Det gjenstår dessuten å se om «Gult kort» kan motvirke utstøting i form av tidlig pensjonering eller uføretrygd. Referanser (1) Tiltak for å redusere sykefraværet. Sykefraværsutvalgets rapport. 2006 Nov 6. (2) Votvik J. Vil prøve «Gult kort» metoden. Helserevyen online 2007 Jan 12. (3) Olafsson K, Sataøen HL. Evaluering av «Gult kort». Sogndal: Vestlandsforskning; 2006 Rapport No.: 6/2006.