Grov underrapportering av alvorlige ulykker

Tekst: Turid Børtnes (2002)

 

Alvorlige arbeidsulykker blir grovt underrapportert. Det viser blant annet en undersøkelse blant pasienter behandlet ved Oslo Legevakt over en periode på tre måneder i fjor. Undersøkelsen avdekket at seks av sju alvorlige ulykker ikke blir rapportert til Arbeidstilsynet.

– Det er et tankekors at selv alvorlige ulykker, som ganske sikkert gjør stort inntrykk på arbeidsplassen, ikke blir meldt videre. Det forteller oss noe om hvor vanskelig det er å få frem opplysninger om de mer diffuse og langsomtvirkende forholdene, sier Einar Wold, distriktssjef ved Arbeidstilsynet i Oslo.

Bare 14 prosent
Undersøkelsen ble foretatt av Legevakten i samarbeid med Arbeidstilsynet. Rapporten viser at svært mange arbeidsgivere bryter arbeidsmiljølovens bestemmelser om at Arbeidstilsynet umiddelbart skal varsles om alle alvorlige ulykker. Alvorlig skade i denne sammenheng er bruddskader, hjernerystelse, brannskader og de fleste skader som krever sykehusbehandling. I løpet av de tre månedene undersøkelsen pågikk, ble bare 34 av 229 ulykker som medførte alvorlig skade, meldt videre. Til sammen behandlet Legevakten 1.153 skadetilfeller etter arbeidsulykker i perioden. Det er arbeidsgivers klare ansvar å melde alle ulykker med skade, blant annet fordi Arbeidstilsynet skal kunne inspisere ulykkesstedet like etter ulykken. Dette er en av forutsetningene for å kunne drive forebyggende arbeid.

– De rette sakene?
Einar Wold vil ikke undervurdere betydningen av å drive ulykkesforbyggende arbeid, men han tror at andre typer belastninger koster individ og samfunn mer enn arbeidsulykker. – Vi bør spørre oss om samfunnet satser på de rette sakene. Voldssaker for eksempel, slik som vold mot drosje- og bussjåfører er svært alvorlig for dem som blir rammet, men voldstrusler, sjikane og mobbing gjelder langt flere. Det registreres ikke som alvorlig skade. Det samme gjelder andre typer psykiske belastninger og langtidsslitasje. Dette er forhold det er svært vanskelig å få gode data om for Arbeidstilsynet, data som kan danne grunnlag for riktige beslutninger på området. Som eksempel på dette nevner Wold frisører og bilmekanikere. Det er svært sjelden å finne ansatte i disse yrkene som er 40 – 50 år eller eldre. Hans spørsmål er hvor de egentlig blir av; blir de arbeidsuføre eller går de uten særlige problemer over i andre yrker. Disse problemstillingene viser at det er viktig å se på hele livsløpet i arbeidslivet for å finne årsakssammenhenger.

Personvern og cookies