– Godkjenning av brystkreft – en kampsak

Tekst: Turid Børtnes (2009)

 

– Godkjenning av brystkreft som en yrkessykdom, er en kampsak for Norsk Sykepleierforbund. 

Sykepleierforbundet (NSF) har tatt opp denne saken flere ganger, blant annet som medlem i referansegruppa til det faglige ekspertutvalget som har foreslått ny liste over sykdommer som kan godkjennes som yrkessykdommer, og direkte i høringssvaret til Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
– Lovverket har skapt en urimelig forskjellsbehandling mellom kvinner og menn når det gjelder yrkessykdommer, mener Yvonne Frøen og Kirsten Nesgård, seniorrådgivere i NSF.

– Godt dokumentert
De har vanskelig for å forstå hvorfor brystkreft ikke er foreslått godkjent som yrkessykdom i Norge. Det foreligger nå god dokumentasjon på en sammenheng mellom denne kvinnesykdommen og nattarbeid.
Nattarbeid er blitt kvalifisert som kreftfremkallende av International Agency for Research on Cancer (IARC). IARC tok nattarbeid inn på sin liste over sannsynlig kreftfremkallende faktorer høsten 2007. – Dette gjorde de på grunnlag av åtte større forskningsstudier, hvorav tre på sykepleiere, opplyser Yvonne Frøen.
Studien viste at 20 til 30 år med regelmessig nattarbeid øker risikoen for brystkreft, det ble også funnet en klar sammenheng mellom antall år som sykepleier og forekomsten av denne sykdommen.
– Sykepleierforbundet kan ikke skjønne at til tross for at flere studier indikerer økt risiko for brystkreft etter nattarbeid gjennom flere år, konkluderer flertallet i det faglige ekspertutvalget med at det trengs ytterligere dokumentasjon.
Nesgård og Frøen viser til Danmark, hvor det for et par år siden ble åpnet for å godkjenne brystkreft etter langvarig nattarbeid, selv om sykdommen foreløpig ikke er plassert på den danske yrkessykdomslista. Det skal avgjøres i løpet av inneværende år.

Forskjellsbehandling
Yrkessykdomslista er foreslått utvidet med flere sykdommer, blant annet visse muskel- og skjelettsykdommer i skulder, albue, håndledd og kne. Men også dette er sykdommer som først og fremst rammer menn, for eksempel rørleggere, elektrikere og murere som jobber mye på knærne eller med armene hevet over skulderhøyde, påpeker Nesgård og Frøen.
– Ni av ti godkjente yrkessykdommer gjelder menn, mens ni av ti sykepleiere er kvinner. Samtidig vet vi at det er flest kvinner som blir uføretrygdet.
– Vi er selvsagt fornøyd med at sykdomslista utvides med noen belastningslidelser. Dessuten at det som kalles plutselig løfteskade ved løft av personer, skal regnes som ulykkesskade og gi rett til yrkesskadeerstatning. Det er løft av pasienter og ikke gjenstander som vanligvis medfører skade for dem som jobber i pleie- og omsorgsyrker. Mange pleiere blir skadet i forsøk på å unngå at pasienten får skader i forbindelse med løftet. Det er bra at det endelig blir gjort noe med dette.

Årsakskravene
Helse og omsorg kom sent inn som et inntektsgivende yrke, tidligere var det regnet som en selvfølge at kvinnene i familien tok seg av dem som var pleietrengende. Det kan være noe av årsaken til at sykdommer og plager som rammer kvinner i pleieyrker, ikke regnes med i samme grad som typiske mannslidelser. Dessuten er det generelt lite forskning på kvinnesykdommer.
Sykepleierforbundet reagerer også på at de nye årsakskravene medfører en innskjerping. Det vil si at det skal foreligge en klar sammenheng mellom sykdommen og de forhold i yrket som har forårsaket den.
Når det gjelder den såkalte ”sikkerhetsventilen” har departementet snevret inn kravet slik at det nå ikke skal være tilstrekkelig med alminnelig sannsynlighetsovervekt for årsakssammenhengen. Sykdommen må skyldes arbeidets særlige art, risikoen må gå ut over det normale i yrket.
Sykepleierforbundet mener at det må være tilstrekkelig at arbeidstakeren er blitt syk eller skadet grunnet forhold i arbeidet.

Personvern