Gi hodet ditt en hjelm

Tekst: Lars Aarønæs (2003)

 

Forbausende mange arbeidsulykker kunne vært unngått ved bruk av hjelm eller annet hodevern. For selv om skallen vår er en halv centimeter tykk, gir den ofte ikke beskyttelse nok. Legene sammenligner hodet vårt med en appelsin.

Overlege Jan Berstad ved Sunnaas sykehus på Nesodden utenfor Oslo vet mer enn de fleste om hjerner og hjerneskader. Dr. med. Berstad er spesialist i nevrologi. Han foretrekker å bruke enkle metaforer for å forklare hjerneskader. – Det er ikke så dumt å sammenligne hodet med appelsinen. I alle fall gjør sammenligningen det lettere å forstå hva slags skader som kan oppstå. Hvis en appelsin faller hardt i bakken, kan du noen ganger konstatere at skallet er like helt. Men skreller du den, ser du at appelsinbåtene er knust. Omvendt kan skallet være sprukket, men innmaten like fin. På samme måte ser vi at enkelte mennesker er blitt utsatt for ulykker hvor skallen kan være knust flere steder. Likevel har de nesten ikke har de nesten ikke hjerneskader. Andre pasienter har varige skader på hjernen, trass i at skallen er like hel, forteller Berstad, og fortsetter: – Det kan med andre ord være dekning for å si at de som knuser skallen noen ganger kommer bedre ut av det enn dem som ikke knuser den! Forklaringen på dette tilsynelatende paradokset har med fysiske lover å gjøre. – Årsaken er rett og slett at den energien som forårsaker skaden blir brukt til å knuse skallen, ikke hjernen. Det er jo hjernen vi tenker med, ikke skallen.

Myten om fyllekjørerne
Trass de fysiske begrensningene også en hjelm har, er Berstad en absolutt tilhenger av slik hodebeskyttelse. – Det er bare en myte at de som havner på Sunnaas med skader i hodet, bare skulle være fyllekjørere eller fartsgale. Det er så mange andre måter å skade hodet på, både i arbeidsulykker og fritidsaktiviteter. Statistikk fra Arbeidstilsynet viser at det i perioden 1993-1997 ble registrert rundt 17 000 arbeidsskader totalt på hode og nakke. Fire av ti ulykker skyldtes støt til hodet. 15 prosent oppsto ved fall. Hjerneskader er ikke blitt målt direkte. Men av de 7300 arbeidsulykkene med yrkesskader tilknyttet hodet som ble registrert i 2000, handlet 3000 om skader «påført andre deler av hodet» – altså andre steder enn øyne, ører og tenner. Av disse 3000 ulykkene fant Arbeidstilsynet ut at en tredel skyldtes støt eller treff av gjenstander. 550 skader skjedde ved fallulykker. 450 var voldsskader, mens resten fordelte seg på arbeid knyttet til maskiner, kjemikalier, varme, elektrisitet og lignende. Jan Berstad er helt enig i tilsynets konklusjon: «Personlig verneutstyr som hodevern må antas å kunne være vesentlig som skadeforebygger.»

Bra til noe, ikke alt
– Her på Sunnaas er det ingen tvil om at samtlige leger går inn for hjelm! Men som tidligere sagt: Hjelmer hjelper ikke mot alle ting de heller. Er ulykken for stor kan man få hjerneskade likevel. Poenget er at hjelm hjelper bedre mot enkelte typer skader enn andre. For eksempel er godt hodevern meget bra hvis det faller et trestykke ned på deg eller en bjelke kommer sveivende. På den andre siden har praksis vist at vinkler er viktige: Hvordan blir du truffet, og hvor. Det er dette som gjør arbeidet vårt vanskelig. Tykkelsen på skallen og hjelmen er ikke så avgjørende dersom en person for eksempel sklir på glatt underlag og faller bakover. Når hodet treffer bakken, kan hjernen bli støtt framover. Slik vil den i verste fall knuse pannelappen – altså fremre del av hjernen – mot innsiden av kraniet. Berstad peker også på steder hvor skallen er svakere. – Slag mot tinningen kan være skumle. Typisk er unger som har vært i bevegelse. Så har de falt og slått seg. Et hardt slag mot tinningen kan føre til at det rives av et blodkar. Det begynnerå blø, ofte uten at det merkes. Først flere timer etterpå blir pasienten bevisstløs. Slike skader er veldig viktige å knipe. I så fall kan legene gjøre et inngrep og oppnå et godt resultat.

Vi tåler en trøkk
– På den andre siden tåler vi tydeligvis en trøkk. I barndommen har vel de fleste enten hatt hjernerystelse, eller de kjente noen som fikk det – og det gikk jo greit? – Du kan tenke deg skadebildet som en slags pyramide. Det går ti hjernerystelser på hver hjerneskade. Det er derfor helt riktig at langt fra alle hodeskader gir hjerneskade. Hjernen er beskyttet på den måten at den ligger og flyter inne i skallen, i ei væske som virker støtdempende. Vi er designet for å tåle noen smell. Bare tenk på slåssing og boksing. Sunt er det absolutt ikke, men vi tåler noen trøkker. Av samme grunn er det relativt sjelden at sykkelulykker og vanlige fall gir store hjerneskader. Det er noe helt annet med biltrafikk . Der kan det utløses vanvittig store krefter på et øyeblikk. Med andre ord oppstår det for eksempel et trykk på vanvittig mange kilo, mot ett punkt i hjernen. Da snakker vi om en høyenergiskade.

Den største faren
Jan Berstads inntrykk er at aktørene i arbeidslivet er mye mer opptatt av beskyttelse, også av hodet, enn før. – Tiltakene har helt sikkert betydd mye i forhold til antall skader. Problemet i dag er ikke lenger mangelen på utstyr eller kunnskap. Den største faren i våre dager er at det er så hektisk. Jeg snakker om den psykologiske faktoren, den som gjør at arbeidstakere ikke tar seg tid til å sikre seg og ikke tid til å tenke gjennom den eventuelle faresituasjonen. – Sjansene for å bli helbredet etter en hjerneskade? – De varierer. På den andre siden er det mye sjeldnere enn før at hjerneskader blir oversett. Det skyldes naturligvis forbedret teknologi, både innenfor røntgen og med andre metoder. Det er klart at vi legene har stort utbytte av at vi nå kan studere bilder av den skadde hjernen i stor detalj. Men den gamle regelen om at klinikken vurderer pasienten rent klinisk er fortsatt den viktigste.

Personvern