Gammel vin på ny flaske

Tekst: Helge Fagerlie Nilsen (2003)

 

Utbrenthet er blitt et moteord for å forklare helseplager mange arbeidstakere sliter med. Aktører i helseindustrien bruker merkelappen for alt det den er verdt, og alternativ behandling er nærmest blitt en hel industri. De fysiske og psykiske plagene er virkelige nok, men utbrenthet er ingen egen diagnose. Fagfolk på ulike områder er meget skeptiske til begrepet, og mener dette bare er et nytt navn på plager som alltid har vært vanlige.

Gammel vin på ny flaske, eller subjektive helseplager. Dette er to beskrivelser av et arbeidslivsfenomen som er felles i to land, men i ulike tidsepoker. Den engelske forskeren Simon Wessely har uttalt at begrepet utbrenthet er gammel vin på ny flaske. Forskningsdirektør dr. philos Hege R. Eriksen ved Halos/Universitetet i Bergen, bruker en helt annen betegnelse. Men begge mener det samme. Subjektive helseplager er virkelige nok, men merkelappen som settes på disse skifter over tid. Store, våte snøfiller legger seg på og innenfor kravene på både tykke og tynne ytterjakker. En sur vind som kommer i kraftige kast fra alle retninger gjør ikke livet lysere denne vanlige hverdagen i byen mellom de sju fjell. På slike dager er det nok vanskelig å holde humøret oppe. Særlig for dem som er gått tom og lei, og som synes forhold på jobben eller i privatlivet kaster lange skygger i de grå hverdagene. Særlig hvis mennesket i tillegg sliter med helsen. Den kvinnelige forskeren skjønner godt at noen føler seg utbrent, men er selv meget skeptisk til hele begrepet. – Såkalt utbrenthet er ingen medisinsk diagnose, og heller ikke en diagnose brukt av trygdeetaten. Om det så var ville ikke noen være garantert behandling. Å snakke om utbrenthet hele tiden gir ikke håp om helbredelse, og personene famler videre i et tungt mørke. Utbrenthet er en merkelapp som sier noe om hvordan folk føler seg, og hvilke helseplager de sliter med. Folk som sier de er utbrent, er ofte sykemeldt for andre plager eller sykdommer, sier Hege R. Eriksen.

Søker hjelp
» Noen av oss som forsker på slike plager synes det er vanskelig å godta utbrenthet som en egen diagnose, eller lidelse. Plagene er vanlige, og merkelappene mange. Subjektive helseplager omfatter mage- og tarmproblemer, muskelsmerter og ulike tretthetstilstander. Felles for disse tilstandene er at det i de aller fleste tilfellene er mangel på objektive funn, selv om pasienten har plager eller smerter. For noen er smertene eller plagene så sterke at de ikke takler disse på egenhånd, men søker hjelp. Subjektive helseplager er imidlertid svært vanlig i befolkningen. De fleste oppgir å ha slike plager. » Slik forklarer hun selv hva utbrenthet etter hennes mening er. Beskrivelsen er hentet fra en kronikk publisert i Bergens Tidende. Forskningsdirektøren går også i rette med alle dem som driver med kvalifisert gjetning over hvor mange såkalte utbrente det finnes. Tallet 350.000 tilfeller er brukt. Hennes motargument er at det er mulig å få hvilket som helst tall, avhengig av hvor man setter grensen for hva som skal gi utslag på et spørreskjema.

Et arbeidsplassproblem
Hun understreker at det uansett er svært viktig å gripe fatt i disse plagene, som er virkelige nok for dem som rammes. Svært mange sykemeldes på grunn av dette, og sykefraværet øker. Hvis menneskene da aksepterer at de er utbrente kan dette føre til at de går inn i en passiv tilværelse med stadig nye sykemeldinger, og hvile. Stikk motsatt av «medisinen» som skrives ut mot andre sykdommer og plager. Aktiv behandling og rask retur tilbake til arbeidet vil i de aller fleste tilfellene hjelpe også dem som sliter med subjektive helseplager. Mens det tidligere for eksempel var lærere, sykepleiere eller andre helse- og sosialarbeidere som følte seg utbrent, er dette nå blitt et begrep som ofte brukes av de unge kreative. Flere høyprofilerte kjendiser har «stått frem» med sin utbrenthet, for å begrunne sitt valg om et sabbatsår. Forskningsdirektøren vet ikke helt hva hun skal svare på vårt spørsmål om hva alle de andre gjør, eller bør gjøre. Sykefravær er et arbeidsplassproblem, og må derfor løses av partene i arbeidslivet. – Det er langtidsfraværet som er problemet, og det er vanskelig å få engasjert dem som har langtidsfravær i tiltak på arbeidsplassen. I de siste årene er det satt i gang en rekke tiltak for å bøte på dette, blant annet ordningen med Aktiv sykemelding og Inkluderende Arbeidsliv. Dessverre viser ikke næringslivet og det offentlige særlig vilje til å evaluere nye tiltak. Politikerne har det også svært travelt med å vedta nye ordninger, uten skikkelig forarbeid. Det som må kreves er at ordninger må få tid til å virke noen år, og at en evaluering kombineres med et sett av tiltak.

Høy forekomst
Arbeidslivsforskeren vil ikke være med på at vi har det så mye tøffere og lever et mer hektisk liv enn tidligere generasjoner, og at dette er årsaken til økningen i antallet med subjektive helseplager. Forekomsten av folk som opplever at de har det tøft på jobben og privat har alltid ligget høyt. Men utfordringene skifter. I tider med lavkonjuktur øker redselen for å bli arbeidsledig. Utstøtningsmekanismene for å kvitte seg med ansatte virker brutale. Hege Randi Eriksen mener krav til omstilling, som er sterkere og kommer raskere enn før, kan bli vanskelig å takle. Det er nok mange som synes det kan bli vel snakk om nye planer og visjoner, oppsigelser og naturlig avgang. I oppgangstider oppleves omstilling som noe positivt. I nedgangstider er dette en pest og plage. Da kan det være lett å forveksle det å være nedbrutt og sliten med moteordet «utbrenthet».

Personvern