Funksjonshemning ingen hindring

Tekst: Vemund Jensen (2005)

 

– Vi har inkludert mennesker som aldri tidligere har vært tenkt på i sammenheng med arbeid, sier lederen av Marensro-prosjektet i Skien, Hans K. Lauvsnes.

På Marensro har ti multifunksjonshemmede fra forskjellige kommuner i Telemark nå hatt en jobb å gå til i over tre år. Det er et unikt prosjekt. Ingen andre steder i Skandinavia har de klart å tilrettelegge arbeidsplasser for mennesker med så sterk fysisk funksjonshemning som her. Ni av deltakerne har cerebral parese og en er sterkt trafikkskadd. Et av kravene for å kunne delta er at man må ha evnen til minst en viljestyrt bevegelse, slik at man klarer å betjene en enkel bryter. Slik styrer de store maskiner kun ved et lett fingertrykk eller en liten bevegelse med hodet.

– Mulig å inkludere flere
De valgte helt bevisst å begynne prosjektet med deltakere med veldig lav fysisk funksjonsevne, slik at de skulle finne hvor det lavest mulige nivået for arbeidstilbud til funksjonshemmede lå. – Nå har vi bevist at deltakerne her har en restarbeidsevne. Det er mange som sitter hjemme som har en mye større ubrukt restarbeidsevne enn disse. De skal komme med gode forklaringer for hvorfor de ikke kan delta i tilrettelagte bedrifter. Det er helt klart mange flere der ute som det er mulig å inkludere i arbeidslivet, mener prosjektleder Lauvsnes. Og det er ikke noe hokuspokus bak suksessen. De bruker vanlige industrimaskiner som er fritt tilgjengelig på det kommersielle markedet. Kun strikkemaskinen er litt ombygget, automatisert ved hjelp av et lokalt firma. Ved hjelp av datahjelpemiddelet ROLLtalk styrer de funksjonshemmede arbeidsprosessene. Utfordringen har vært å få softwaren til ROLLtalk og produksjonsutstyret til å fungere sammen. Det har de fått til, og nå er det flere av de ansatte som også har lært å programmere. I løpet av prosjektets tre år har de hatt over 50 besøk fra inn- og utland som med egne øyne har ønsket å se hvordan de får det til på Marensro. – Og vi deler all kunnskap med glede, sier teknisk leder, Øivind Loge Nilsen. Derfor prøver de også hele tiden ut nye metoder i produksjonen. Målet er å finne flest mulige måter å styre maskinene på, slik at flest mulig kan bruke erfaringene de gjør seg.

Skjerf for kaldere tider
I første etasje er Merethe Hübenbecker i full gang med å dreie metalltrinser. Beha fabrikker har bestilt 20.000 trinser til komfyrene de produserer, så det er nok å gjøre. I dag ligger hun på en såkalt magetipp, slik at kroppen skal få avveksling fra stolen hun vanligvis sitter i. Ved hjelp av en liten bryter markerer hun enkle kommandoer om vent eller fortsett på en dataskjerm, slik styrer hun dreiebenken. Den tekniske assistenten Karl H. Knutsen hjelper til. Legger et arbeidstykke i metall inn i maskinen og lukker dekselet. – Skal vi starte med et nytt produkt, kan Merethe plukke frem programmet vi skal bruke på datamaskinen, før vi igjen setter i gang produksjonen, forteller Knutsen. I dag er det bare Hübenbecker og Ellen Hermansen som arbeider her nede. De veksler på jobbingen. Oppe i andre etasje sitter Linn Christensen. Hun strikker skjerf for kaldere tider. Trykker hun på en rød knapp på bordet foran seg, så raser strikkemaskinen frem og tilbake på vei mot enden av skjerfet. Mens Hübenbecker kommuniserer ved hjelp av enkle håndbevegelser og ROLLtalken, kan Christensen snakke. – Jeg liker meg her. Det har gitt meg verdifull erfaring, for det er ikke akkurat lett for funksjonshemmede å få seg en ordentlig jobb. Hun sier at det hun liker best er muligheten til varierte arbeidsoppgaver. Og hun liker det meste, selv om hun etter press fra journalisten innrømmer, at det kreative arbeidet nok faller best i smak. Etter hvert har hun lært seg både å sende ut fakturaer for prosjektet og å jobbe med internettpresentasjoner, noe spesielt prosjektleder Lauvsnes setter pris på. – Så slipper jeg å gjøre det, humrer han.

Nyttige erfaringer
– Før var de funksjonshemmede her mer passivt svarende personer. Nå er de i mye større grad blitt aktive initiativtakere. Før måtte du komme til dem, nå kommer de til deg, sier prosjektlederen. Arbeidsdagen på Marensro varer fra 08.30 til 15.00. 15 medhjelpere hjelper de ti deltakerne. Det er både miljøpersonale, lærere, fysioterapeut, ergoterapeut, den tekniske lederen og prosjektleder Lauvsnes. De klarer seg med en hjelper på tre deltakere i produksjonen, men til lunsj eller toalett trengs mye bedre bemanning. Prosjektet går selvfølgelig ikke med overskudd totalt sett, men inntektene er økende. Uten å være for spesifikk, tror Lauvsnes de vil få inn noen hundretusener i løpet av året. Det er et interkommunalt prosjekt med deltakere fra flere kommuner i Telemark og de mottar støtte fra Aetat og Arbeidsdirektoratet. Til sammen har det kostet omkring 14 millioner kroner over tre og et halvt år. SINTEF Helse, som i mange år har arbeidet med hjelpemidler for funksjonshemmede, har fulgt prosjektet. I skrivende stund sitter de midt i arbeidet med sluttrapporten. – Marensro-prosjektet har gjort mange erfaringer som er viktig å dokumentere, sier seniorforsker ved SINTEF, Lisbet Grut. – De har vist at mennesker med så store funksjonsnedsettelser er i stand til å gjøre en jobb i det daglige og at de har mer ressurser enn man vanligvis tror. Hun tror det er mye lærdom å hente for andre, både når det gjelder hvordan Marensro-prosjektet har lagt til rette arbeidet for funksjonshemmede og hvordan kommunale og statlige etater har samarbeidet i organiseringen av tilbudet.

Får de fortsette?
Til jul er det slutt på prosjektmidlene. Nå har Skien bystyre vedtatt at man ønsker å videreføre prosjektet, så blir det opp til Arbeidsdirektoratet om de vil støtte to nye år med arbeid på Marensro. Søknaden behandles i disse dager. – En av deltagerne sa at det bør være en menneskerett å ha mulighet til å arbeide selv om man har en sterk funksjonshemning. Det ønsker vi å legge til rette for. Gi folk en mulighet og et tilbud, sier Lauvsnes. – Vi har en kjepphest. For oss er det en etisk og moralsk sak om samfunnet vil at denne gruppen skal ha en jobb. Før var det ingen som kunne tenke seg at disse funksjonshemmede kunne jobbe. Det viser vi at de kan, hvis samfunnet vil, sier teknisk leder, Øivind Loge Nilsen. Arbeidsmiljø nr. 7- 2005

Personvern og cookies