– Funksjonshemmede diskrimineres i arbeidslivet

Tekst: Turid Børtnes (2006)

– Diskriminering av funksjonshemmede i arbeidslivet er forbudt etter norsk lov, men dessverre skjer det stadig vekk.

Det slår direktør Britta Nilsson fast på bakgrunn av en MMI-undersøkelse som viser at funksjonshemmede i de fleste tilfeller ikke en gang får en sjanse på jobbmarkedet. Britta Nilsson er direktør for Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne. MMI-under­søkelsen, som er gjort på oppdrag fra Dokumentasjonssenteret, viser at bare hver tiende leder i det private næringsliv vil kalle inn en blind arbeidssøker med førerhund til intervju, selv om ved­kommende er meget godt kvalifisert for jobben. Og to av tre arbeidsgivere vil vrake en rullestolbruker med svært gode kvalifikasjoner.

Får ikke en sjanse 
– Dette er nedslående resultater, selv om de ikke er så veldig forbausende, mener Nilsson. – Andre undersøkelser viser at funksjonshemmede som gruppe ligger 30 prosent under det vi kan kalle normal­befolkningen når det gjelder deltakelse i arbeidslivet. Mange ledere vet ikke at det finnes gode hjelpemidler, ikke minst i forbindelse med datateknologi, som vil gjøre for eksempel blinde og døve i stand til å fungere omtrent som andre arbeidstakere. Utgifter til slike hjelpemidler dekkes av det offentlige, men informasjonen om hjelpemidlene kan være uoversiktlig og utilgjengelig, sier Britta Nilsson. Hun mener at særlig statlig og kom­munal forvaltning bør gi langt flere muligheten til å få et meningsfylt arbeid. Mange private bedrifter i Norge er små og alle har kanskje ikke passende arbeid, men det bør ikke gjelde større bedrifter og offentlig forvaltning. – Offentlig virksomhet er pålagt å ha 5 prosent arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne, men jeg tror ikke at de en gang har nådd 2,5 prosent. Som et eksempel til etterfølgelse nevner hun Telenor som gjennom sitt handikap-program har skaffet mange funk­sjons­hemmede fast arbeid.

Se mulighetene
Britta Nilsson tror mange arbeidsgivere er vant til å tenke begrensninger når de forholder seg til funksjonshemmede og ikke muligheter. Personer med funksjons­nedsettelse representerer stabil arbeidskraft som yter maksimalt. Dette bekreftes av at bedrifter som allerede har en funk­sjonshemmet arbeidstaker er mye mer interessert i å ansette flere, enn virk­som­heter som aldri har hatt funk­sjons­hemmede. – Dessuten hvis en bedrift må legge til rette for atkomstmuligheter for en rullestolbruker, vil det jo komme alle bevegelseshemmede til gode, for eksempel bedriftens kunder. Det bør bedriften se på som en god investering. Den beste investering den funksjons­hemmede selv kan gjøre, er å ta så høy utdannelse som mulig. – Det viser seg at det er tøffere å komme inn på arbeidsmarkedet som funksjon­shemmet, jo lavere utdannelse du har. Men selv med en mastergrad fra universitetet, slik vi forutsatte i vår MMI-undersøkelse, er terskelen svært høy for de fleste.

Trenger aktiv hjelp
Det er et problem for funksjonshemmede at mange mangler den arbeidserfaringen og det nettverket annen ungdom skaffer seg ved sommerjobber og småjobber ved siden av studier og skolegang. – Sett fra motsatt side er det også et problem for arbeidslivet og samfunnet for øvrig at de i liten grad har opplevd funk­sjonshemmede i arbeid. Dette er nok med på å befeste noen myter. Britta Nilsson synes at arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hans­sen har hatt mange spennende forslag til hvordan innvandrere skal få innpass i arbeidslivet. De samme forslagene er også gode for funksjonshemmede. Et eksempel er aktiv oppfordring til funksjonshemmede om å søke stillinger og oppfordring til arbeidsgivere om å innkalle funksjons­hemmede til intervju når vedkommende er kvalifisert. Direktør Britta Nilsson forsikrer at resultatene av MMI-undersøkelsen skal følges opp.