Fullt opprør mot statsråd Norman

Tekst: Turid Børtnes (2003)

 

Flertallet i styret for Arbeidstilsynet (AT) med styreformann Nils Totland i spissen har med øyeblikkelig virkning lagt ned sine verv. Bakgrunnen for den dramatiske situasjonen er regjeringens uttalelser om ATs styre i Stortingsmeldingen om statlige tilsyn. – Det er tydelig at styret oppfattes som inhabilt og til hinder for utviklingen av Arbeidstilsynet. Enkelt sagt, vi oppfattes som heft. Da må jeg si at selv om jeg er pensjonist, har jeg bedre ting å bruke tiden min til.
Nils Totland er ikke den eneste som reagerer sterkt på statsråd Victor D. Normans uttalelser om styrets innsats og berettigelse. Styremedlem Trine Lise Sundnes, sekretær i LO sier rett ut at det får være grenser for hva de skal finne seg i.

– Er vi bare heft
Det er særlig følgende setning i stortingsmeldingen styrets flertall reagerer på: «For at Arbeidstilsynet skal kunne treffe sine avgjørelser mest mulig uhildet og ut fra en faglig vurdering, avvikles etatens styre.» Totland synes det er litt for sterkt å bruke ordet mistillit om situasjonen, men han legger ikke skjul på at han føler at styret anses som overflødig. – Omskriver vi dette og en del av de andre vurderingene i meldingen, er det ikke tvil om at departementet mener vi er til heft både faglig og på andre måter, sier han. Arbeidstilsynets styre er partssammensatt. Åtte oppnevnes av Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD), og to blant de ansatte. De som har trukket seg fra styret er foruten styreformannen landbrukets representant, to uavhengige og LOs to representanter. Det samme gjorde de to som er valgt av de ansatte. Representantene fra NHO valgte å bli sittende.

– Lover ikke godt
Både Totland og Sundnes er spesielt opptatt av at styret er partssammensatt. I et brev som flertallet har sendt departementet i forbindelse med at de har lagt ned sine verv, legges det stor vekt på nettopp dette. De finner det overraskende at departementet totalt unnlater å omtale den betydning medvirkning fra partene i arbeidslivet har for beslutninger som treffes i arbeidsmiljøsaker. Ikke bare i Norge, men også i EU-området bygger arbeidsmiljøarbeid på trepartssamarbeid. Det samme gjelder for ILO-konvensjonen som Norge har ratifisert, og dermed har forpliktet seg til å følge. – Jeg vil nødig bli oppfattet som om jeg prater politikk, men det er noen drag nå fra den sittende regjering som ikke lover godt. Det gjelder flere saker enn denne, sier Totland.

Trepartssamarbeid
De to uavhengige representantene i styret presiserer også at trepartssamarbeidet har, som en viktig forutsetning for utviklingen av et godt arbeidsmiljø, vært toneangivende og er blitt ivaretatt på en konstruktiv måte i styrets arbeid. Trine Lise Sundnes synes den totale mangelen på forståelse for hva et slikt samarbeid betyr for arbeidslivet er noe av det verste ved departementets uttalelser. – Vi har brukt dette samarbeidet på en konstruktiv måte til beste for arbeidslivet og vi har prøvd å legge forholdene til rette og sette fokus på vesentlige saker som berører Arbeidstilsynets område. Hun er også forferdet over å få en slik «avskjed» uten å har hørt et ord på forhånd om at styret ikke har opptrådt uhildet eller på en faglig forsvarlig måte. De ansattes to representanter har også trukket seg fra sine verv etter å ha diskutert situasjonen med arbeidstakerorganisasjonene i Arbeidstilsynet. De trekker seg som en protest mot Victor D. Normans forslag om å legge ned styret for AT, og den manglende forståelsen statsråden har for betydningen av partssamarbeid i arbeidslivet generelt og for Arbeidstilsynet spesielt.

Personvern og cookies