Frykten for å falle

Tekst: Lars Aarønæs (2003)

 

Ikke alle tar risikoen alvorlig nok. Det er derfor arbeidstakere fortsatt faller ned og slår seg i hjel. Hvordan tenker du fallsikring?

Det enkleste først: Noen tror tydeligvis det ikke er farlig å falle ned. Hva kan vel gå galt hvis du arbeider på taket på en lav enebolig? La oss si at høyden fra bakken til takfoten er om lag 3 meter. Det fysiske faktum er at en fallhøyde på tre meter gir en fallfart på rundt 70 kilometer i timen. Dessuten: Et fall fra taket er som oftest et resultat av at du snubler. Med andre ord: Du roterer mens du faller. Du går for eksempel en halv gang rundt. I verste fall lander du på nakken. Brudd i nakken kan innebære lammelse fra halsen og ned. Konklusjon: Selv arbeid på lave tak er farlig arbeid. Eksemplet er fra den store rapporten «»Fallulykker – må de skje?»». Men det finnes verre eksempler. De er fra virkeligheten. Ved 04-tiden 20. august i år falt en tysk arbeider 25-30 meter fra en bropæl inne på land på svensk side av den nye Svinesund-brua. Han omkom. Arbeidsmandsforbundets regionale verneombud kom til stedet samme dag, og var rystet over synet også på norsk side av brua. Han fant en byggeplass med manglende rekkverk, og armeringsjern og rot spredt rundt. Ulykken avdekket en hel serie av feil og mangler. Utrolig nok var det vanskelig å avdekke hvem som hadde byggherreansvaret, trass i at vi snakker om et prestisjeprosjekt til 500 millioner, der Samferdselsdepartementet og dermed den norske staten er oppdragsgiver. Ikke bare fallsikring, men også språkproblemer og arbeidstidsordninger kom under lupen. Forstadiet til en fallulykke ble avdekket av Arbeidstilsynet i Haugesund i sommer. Da nedla tilsynet forbud mot arbeid i stillaset som ble montert til byggearbeidene ved Haugesund sjukehus. Stillasene var mangelfullt fundamentert. Dessuten manglet knelister og andre sikringer oppe i høyden. Hva hjalp det da at utførende entreprenør hadde alle formelle godkjenninger i orden for virksomheten sin. Dette er to av utallige eksempler.

Klare regler
Det er ingen tvil om at det er lett for mange å bryte reglene, sjøl om de samme reglene er klare nok. Norske regler sier at alt arbeid i høyden over to meter og arbeid på tak, skal være sikret. Som regel med stillasrekkverk i en meters høyde, og godt festet. Når Arbeidstilsynets folk er på inspeksjon, ser de også etter skilting, etter fotlister, knelister og håndlister. De ser på åpninger, stiger, trapper og dekkekanter. Reglene for sikring er uvanlig lette å forstå. Desto merkeligere er at de så ofte blir brutt. Under Arbeidstilsynets aksjon mot fallulykker i juni i år – en av flere slike aksjoner – ble det registrert at 38 prosent av virksomhetene ikke hadde tilfredsstillende rekkverk ved arbeid i høyden. 13 prosent av virksomhetene som jobbet i stillaser, jobbet i slike som ikke var tilstrekkelig fundamentert og forankret. Nesten 40 prosent av jobbene på eller nær dekkekanter på tak og avsatser, var ikke sikret med rekkverk eller stillas, eller arbeidstakerne var ikke sikret med personlig verneutstyr som seler og lignende. Dessuten manglet nesten 20 prosent av virksomhetene som arbeidet i høyden en tilfredsstillende adkomst, i form av stiger eller stillaser. Blant dem som faktisk brukte stiger, var det 25 prosent som ikke hadde sikret dem mot velt eller utglidning.

Mest ulykkesutsatte sektor
Er det da rart at bygg- og anleggssektoren er den bransjen som er mest ulykkesutsatt? Innenfor EU/EØS-området blir det registrert over 1300 dødsulykker av denne typen hvert år. Hver eneste av disse ulykkene var unødvendig. Det er da også en av grunnene til at SLIC – Senior Labour Inspectors’ Committee, samarbeidet mellom arbeidstilsynene i Europa – har tatt initiativet til aksjoner på byggeplasser. I den nevnte arbeidsmiljørapporten «Fallulykker – må de skje?» skriver forfatterne: – Bransjen «tror» at det er gevinst i å la være å sette opp forskriftsmessige sikringer for arbeid i høyden og på tak. Stillaser koster penger både å kjøpe og å leie. Den grundige rapporten ble laget i regi av Fellesforbundet og fondsstyret for de regionale verneombudene innen bygg- og anleggsbransjen i Norge.

Går det, så går det
Arbeidsgruppa kikket blant annet nærmere på 254 byggeprosjekter hvor arbeid var blitt stanset på grunn av manglende sikring. Hvilke typer bygg var det snakk om? Her er oversikten: Kontroll av 333 eneboliger: Arbeidet på 151 boliger stanset. Kontroll av 76 rekkehus: Arbeidet på 27 rekkehus stanset. Kontroll av 56 boligblokker: Arbeidet på 24 boligblokker stanset. Kontroll av 69 industribygg: Arbeidet på 33 industribygg stanset. Kontroll av 68 andre bygg: Arbeidet på 17 bygg stanset. Med andre ord var sikkerhetsbildet nokså svart når det gjaldt små og mellomstore byggeoppdrag. Av totalt 409 arbeidsplasser med eneboliger og rekkehus hadde bare 103 HMS-plan, og 64 byggeplasser gjennomførte vernerunder. Så var spørsmålet: Er industribygg og andre større byggeoppdrag bedre når det gjelder sikring av arbeid i høyden og på tak? Større virksomheter egen HMS-organisasjon, som skal sørge for å etterleve regelverket. Men: Av 602 kartlegginger var det bare 199 eller en tredjedel av byggeplassene som hadde en HMS-plan i henhold til byggherreforskriften. Dessuten var det bare 161 av 602 byggeplasser som sa de gjennomførte vernerunder. Rapporten sammenstiller industribygg, boligblokker og annet i en samlet oppstilling. Den viser at det var 73 virksomheter som ble stanset, av til sammen 190 besøkte. Dette utgjør 40 prosent.

De små er verst
For verneombudene er oppgaven å overbevise små og mellomstore entreprenører om at fallsikring er noe annet enn å produsere plunder og heft for dem. Sannsynligvis er de enkleste forhandlingspartnerne store selskaper som ser på sikkerheten som en viktig del av profileringen sin. For dem er det plettfri ulykkesstatistikker som teller, gjerne i form av lystavler som forteller hvor mange timer, dager og år som er gått siden forrige uhell. Verstingene er derimot de mindre operatørene, de som sier at «går det, så går det». Det gjør det også, i 99 av 100 tilfeller. Men det ene unntaket kan bli en fallulykke med invaliditet eller kanskje død som resultat.

Personvern og cookies