”Friskmeldes” mineralullen?

Tekst: Turid Børtnes (2001)

Etter at siste del av en omfattende europeisk undersøkelse om en sammenheng mellom kreft og arbeid på mineralullfabrikker er ferdig, sitter forskerne igjen med svekket mistanke om at fibrene kan forårsake kreft. Det ser ut til at tobakksrøyking spiller langt større rolle.

Resultatene bygger på 24 års undersøkelser av til sammen 22.000 ansatte på mineralull- og glassvattfabrikker i blant annet Norge, Danmark, Sverige og Tyskland. Den største gruppen er dansk.

– Tidligere undersøkelser har vist at de som arbeider med mineralull har en overrisiko på 30 til 40 prosent for å få lungekreft, sier forsker Johnni Hansen fra Kræftens Bekæmpelse til det danske bladet Arbejdsmiljø. At det er mineralullen som er årsak til den økte kreftrisikoen har ikke forskerne fått bekreftet i den siste delen av undersøkelsen.

Forskerne har funnet at de som arbeidet med produksjon av mineralull i 30-40-årene hadde størst risiko for å få lungekreft. Da var mineralullsforurensningen også størst. Nå har forskerne sett på de siste 40 – 50 årene, og bildet blir noe annerledes. I tillegg til at de har funnet ut hva hver enkelt, som ble rammet av kreft, arbeidet med i produksjonen, har de også  skaffet data over røykevaner og tilsvarende.

Det viser seg at den økte lungekreftrisikoen forsvinner når en justerer tallene for røykevaner og andre miljøforhold. Men det er også forskjeller mellom landene som forskerne ikke finner forklaring på. Blant annet er det en økt risiko i Danmark, men lavere enn gjennomsnittet i Tyskland.

Forskerne mener at de nye resultatene ikke kan ”frikjenne” mineralullen. Forskerne håper nå at en ny stor undersøkelse som pågår i USA, kan gi sikrere svar. Det er bransjen selv gjennom mineralull- og glassvattindustriens europeiske sammenslutning som har satt i gang og finansiert undersøkelsen. Det internasjonale kreftforskningsinstituttet IARC, som sorterer under WHO, har hatt mineralull på kreftlisten, men skal i år avgjøre om den kan strykes.

Personvern