Fremskritt i renholdsbransjen

Tekst: Mats Løvstad (2010)
Anita Bjorskau skulle bli frisør, men en vannallergi satte en stopper for karrieren. Sånn sett var det ikke akkurat selvsagt at hennes neste jobb skulle bli innen renholdsbransjen, men godt beskyttelsesutstyr har gjort det mulig.

Sin første renholdsjobb fikk Bjorskau i 1990, og i årene som fulgte jobbet hun for flere ulike firmaer. Selv anslår Bjorskau at hun har drevet med renhold rundt halvparten av de siste tjue årene av sitt liv. For to og et halvt år siden var hun tilbake på heltid, og stortrives i jobben.
– Jeg har jo drevet med det meste innen rengjøring. Nå for tiden har jeg ansvar for befaringer før og etter jobb. Likevel hender det fortsatt at jeg drar ut på vaskeoppdrag hvis det trengs, det er jo tross alt det jeg hovedsaklig har gjort i mine år i bransjen, ler hun.
– Hvordan har det gått med allergien i forhold til renhold?
– Det har gått veldig bra. Renholds-bransjen har utviklet seg mye fra jeg begynte for tjue år siden. Det er mindre bruk av sterke midler lenger, alt er mye mer PH-nøytralt. Vi benytter også mye mindre vann enn vi gjorde tidligere. Den gangen gikk det mer i spesielle såper som skulle lukte godt, men som var svært sterke og neppe spesielt PH-nøytrale.

Opplevd det meste

I en bransje hvor diverse rengjøringsmidler er en stor del av arbeidsdagen, blir naturlig nok forbruket av hansker og annen hudbeskyttelse ganske høyt. Bjorskau mener likevel produktene hun brukte i starten av karrieren sleit langt mer på helsa, enn dagens produkter. Det gjelder også selve rengjøringsutstyret.
– Vi hadde jo ikke engangshansker den gangen. Da var det store, blå gummi-hansker som gjaldt. Vi ble svette og klamme. Dagens engangshansker er noe helt annet, påpeker hun.
Bjorskau legger ut om en allsidig renholdskarriere som inneholder oppdrag på alt fra staselige kontor på Bygdøy, til offentlige bygg. I årene som renholder har hun opplevd mye rart.
– Jeg har vært borti alt fra det rutinemessige, til enkeltoppdrag med de mest grusomme forhold du kan tenke deg, forteller hun og rister på hodet.
På spørsmål om hun kan trekke frem et eksempel, må hun tenke litt høyt. Noe av det som blir nevnt overlater vi derfor av ulike hensyn til fantasien.
– Jeg har vært med på å vaske ned leiligheter i fullt verneutstyr. Vi snakker om hele drakter, stålhansker og masker. Du kan jo prøve å tenke deg hvordan det så ut. Så jeg har erfart mye rart, og ikke minst farlig jobbing. Jeg har lært litt av hvert om viktigheten av godt verneutstyr, sier hun.

Opptatt av miljøet

Tørrmoppen har for lengst danket ut langkosten som renholderens beste venn. Nytt og mer spesialtilpasset utstyr har gjort renholdsyrket langt mer arbeidsvennlig. Bjorskau mener at bransjen er blitt mye bedre på å ta arbeidsforholdene til ren-holdere på alvor.
– Det er et økt fokus på arbeidsmiljø gjennom de miljøsertifiseringer og standarder som er satt. Det kreves at vi bruker miljøvennlige produkter som ikke er skadelige for verken miljøet, eller de som jobber med dem. Dessuten er vi veldig nøye på at alle ansatte får full informasjon om produktene de bruker, viktigheten av å bruke riktig beskyttelse og hva man skal gjøre hvis for eksempel huden blir utsatt for skadelige stoffer.
Riktig vasketeknikk er også noe mange ikke tenker over er forebyggende i forhold til skader, ifølge Bjorskau.
– Som jeg sier; alle kan vaske, men det er måter å vaske på som minsker arbeidsbelastningen. Hvis det blir gjort riktig, letter det arbeidet, slår Bjorskau fast.
Hun reiser seg opp, og viser i praksis hvorfor særlig skuldrene, nakke og armer er belastede områder for en renholder.
– På de årene jeg har jobbet ute på vaskepatrulje så har jeg ikke vært mye dårlig. På utstyrsfronten har det vært en stor utvikling. Alt er mye mer ergonomisk tilrettelagt. Tenk deg før i tida med langkosten, du ble jo aldri ferdig. Nå har vi utstyr spesifikt tilrettelagt for de ulike oppgavene, og vi kommer ordentlig til der vi skal, smiler hun.

Tre ganger mer utsatt

Hvert år er det flere tilfeller der arbeidstakere skader seg ved at de får etsende kjemikalier på hud og øyne. Ifølge Arbeidstilsynet har renholdere tre ganger høyere risiko for uførepensjon på grunn av hudlidelser enn andre yrker. Derfor gjennomføres det med jevne mellomrom ulike tilsynsaksjoner der blant annet krav til merking og bruk av kjemikalier i renholdsbransjen er tema. En av hensiktene med slike aksjoner er å sørge for at de som jobber med renhold får tilstrekkelig informasjon om kjemikaliene de jobber med.
– Vi sjekker om virksomheter har oppdatert oversikt over de kjemiske stoffene de ansatte er utsatt for, og om arbeidsgiver gir ansatte opplæring om kjemisk helse-risiko. Arbeidsgiver har også et ansvar for at ansatte som ikke behersker norsk får informasjon om kjemikaliene på et språk de forstår, opplyser Arbeidstilsynets direktør Ingrid Finboe Svendsen.
Feilmerking av kjemikalier er et utstrakt problem i renholdsbransjen. Dette gjelder særlig produkter som skulle vært merket etsende, og som enten ikke er merket i det hele tatt, eller som bare er merket som irriterende.
– Hvis tilsynene avdekker at et produkt er feil merket vil dette bli fulgt opp overfor aktuell produsent eller importør. I verste fall kan Arbeidstilsynet forby omsetningen av kjemikaliet, sier Finboe Svendsen.

Personvern og cookies