Fremmedfrykt i forkledning

Tekst: Mats Løvstad (2011)
Over halvparten av norske bedriftsledere sier at det som hindrer innvandrere i å bli ledere er at de helst rekrutterer norske likemenn.

Det viser en landsdekkende arbeidsmarkedsundersøkelse, blant nesten 1000 ledere og over 1200 arbeidstakere, gjort av Respons Analyse for bemanningsselskapet Proffice. I dag er det kun tre prosent av norske arbeidstakere som har en leder med innvandrerbakgrunn. Av disse tre prosentene igjen er nesten en tredjedel svenske.
– Ut fra undersøkelsen kan det virke som om en del norske ledere ikke klarer å forholde seg til at de rekrutterer fra et flerkulturelt samfunn. Da kan jeg love at de går glipp av mye verdifull kompetanse, sier adm. direktør Per Bergerud i Proffice.

Likegyldigheten råder
Til tross for at det norske arbeidsmarkedet i økende grad internasjonaliseres, så svarer hele èn av tre ledere at de er likegyldige til hvorvidt det burde være flere innvandrere med lederstilling i Norge. 67 prosent peker på språkproblemer som årsaken til at få innvandrere hevder seg i lederposisjoner, mens 47 prosent oppgir kulturforskjeller. Kun 14 prosent mener det skyldes for dårlig faglig kompetanse.
– Det er et paradoks at norske ledere på den ene siden kvier seg for å rekruttere innvandrerkolleger, samtidig som åtte av ti sier at vi ikke er flinke nok til å utnytte den arbeidskraften som er i landet i dag. Vi må bort fra politisk korrekt integreringsteori til integreringspraksis, sier Bergerud.

LDO reagerer
Tallene overrasker ikke seniorrådgiver Mariette Lobo ved LDO (Likestillings- og diskrimineringsombudet).
– Dessverre er det fortsatt sånn at noen baserer rekrutteringspolitikken sin på fordommer, og ikke kompetanse. Det er spesielt ille at noen bruker navnet som en indikator på kompetanse, sier hun og viser til de 44 prosentene av lederne som oppgir at de tror unorske navn er årsaken til at ikke flere innvandrere blir ansatt i lederstillinger.
Lobo mener at hvis navn er med å styre rekrutteringen, så kan det tenkes at også andre grupper rammes av lignende fordommer.
– Hvilke holdninger har da de samme lederne ovenfor funksjonshemning, eller kjønn for den saks skyld, sier hun og mener Norge har en vei å gå i forhold til åpenhet på arbeidsmarkedet.
– Vi ser jo at visse grupper lukkes ute, men dette er et ansvar som både ledere og myndigheter må ta sammen. Samtidig er ikke dette et svart-hvitt bilde. Denne undersøkelsen viser at lederne ser kompetansen, og mener den må brukes, men peker på barrierer som språk og navn. Da handler det om holdninger og fordommer, sier hun.

– Gjør hverandre oppmerksomme
Men Lobo i LDO har ikke troen på at for eksempel anonyme jobbsøknader er veien å gå.
– Den diskusjonen har vi hatt gående en stund, men personlig mener jeg det ikke skal være nødvendig å skjule hvem du er og at dette uansett vil komme frem på et eventuelt jobbintervju.
– Så hva kan gjøres?
– Gjennom denne undersøkelsen gjør arbeidsgiverne hverandre oppmerksomme på disse barrierene og fordommene, og jeg håper de vil skjønne at de går glipp av mye god kompetanse. I forhold til for eksempel språk så vil jo mange innvandrerne ha en tilleggskompetanse som kan være gull verdt i et stadig mer globalt arbeidsmarked. Mange innvandrere er overkvalifiserte til de stillingene de sitter i, så det er viktig å se at det er ubrukt kompetanse som er problemet ikke hva folk heter.

Les også om Telenors Open Mind-prosjekt for å få flere høyt utdannede innvandrere inn i relevante jobber, og om Mina Khairalomoum som søkte på 400 jobber uten å få tilslag.

Personvern og cookies