Fortsatt arbeidsmiljølov – arbeidslivsloven lagt vekk

Tekst: Turid Børtnes (2004)
Vi får fortsatt en arbeidsmiljølov her i landet, hvis statsråd Dagfinn Høybråten får det som han vil. Forslaget til ny lov som ble lagt frem i slutten av februar, gir mye til arbeidstakerne sammenliknet med arbeidslivslovutvalgets innstilling for ett år siden.
Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) har gitt etter på en rekke svært omstridte områder, slik som overtidsbestemmelser, deltidsansettelser, søndagsarbeid og medbestemmelse ved omstillingsprosesser. Men samtidig har departementet beholdt andre kontroversielle forslag, deriblant utvidet adgang til midlertidig ansettelse og formålsparagrafen som legger vekt på at arbeidslivet skal ivareta både arbeidstakernes, virksomhetenes og samfunnets behov.

Mindre overtid
Det nye lovforslaget utvider ikke rammene for overtid, tvert i mot strammer det inn på dagens regler. Det skal blant annet ikke være lov til å avtale arbeidstid utover alminnelig arbeidstid slik arbeidslivslovutvalget (ALLU) foreslo. Det skal i så fall regnes som overtid. Dagens bestemmelser om pålagt og avtalt overtid på henholdsvis 200 og 400 timer ivaretar virksomhetenes behov for fleksibilitet ved arbeidstopper, mente Høybråten. Men han vil stramme inn på bestemmelsene om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden i en periode på 16 til åtte uker. Det betyr at det ikke blir lov å arbeide svært lange arbeidsdager over lengre perioder enn åtte uker.

Ikke søndagsarbeid
Flere høringsinstanser har vært sterkt kritiske til ALLUs forslag om meget vide rammer for arbeids- og overtid, ikke minst av helsegrunner. Høybråten la vekt på helsekonsekvensene under presentasjonen av den nye loven og sa at det nettopp var de mange henvisningene til forskning på området som ligger bak innstramningsforslaget. De tillitsvalgte skal nå få rett til innsyn i hvor mye den enkelte arbeider skal omfattes av arbeidstidsreglene. Regjeringen foreslår å beholde reglene om begrensninger i søndagsarbeid med bakgrunn i synspunktet om at en felles fridag er viktig av helse- og velferdsgrunner. Det samme gjelder nattarbeid, men reglene lempes på ved at nattens lengde kortes ned med en time, slik at den regnes fra kl 22.00 til kl. 06.00.

Mer midlertidig ansettelse
Men arbeidsgiverne har også fått sitt. Selv om Høybråten bedyret at fast ansettelse fortsatt skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv, blir adgangen til midlertidig ansettelse utvidet. Begrunnelsen er den samme som før, midlertidige ansettelser gir utsatte grupper, slik som ungdom, innvandrere og personer med nedsatt funksjonsevne, lettere adgang til arbeidslivet. Men det blir ikke fritt fram. Loven vil gi en generell adgang til midlertidig ansettelse i seks måneder, med mulighet til forlengelse i ytterligere seks. Det vil også bli adgang til midlertidig ansettelse ved bestemte oppdrag eller prosjekter.

Stillingsvern
Etter at arbeidstakeren har vært midlertidig ansatt i til sammen 12 måneder, får vedkommende rett til fast ansettelse. Arbeidstakere som har vært midlertidig ansatt i bestemte oppdrag i mer enn fire år, får rett til samme oppsigelsesvern som fast ansatte. Statsråden lovet at de kommer til å følge utviklingen nøye på dette området. Det blir blant annet ikke lov å omgå bestemmelsene ved å ansette en annen arbeidstaker etter at de første seks månedene er gått, eller å bruke flere midlertidig ansatte etter hverandre i samme stilling. Retten til å stå i stilling ved oppsigelse inntil saken er avgjort i retten er strammet inn. Retten skal gjelde frem til første rettsinstans har behandlet saken og gitt arbeidsgiver medhold. Ved utskilling av virksomhet utvides det særlige oppsigelsesvernet som gjelder i slike tilfeller til å omfatte alle driftsområder og ikke bare virksomhetens ordinære drift. Krav om at tariffavtalen skal følge med når en virksomhet overtas av ny arbeidsgiver lovfestes, men den nye arbeidsgiveren kan aktivt reservere seg mot dette.

Fortrinnsrett ved deltid
Arbeidstakersiden kan notere seg for en seier når det gjelder deltid. Regjeringen går i mot deltidsutvalgets innstilling som hadde flertall mot å lovfeste rett til fortrinnsrett til utvidet stilling ved deltidsansettelse. Forutsatt at vedkommende er kvalifisert for stillingen, får en som er deltidsansatt fortrinnsrett til å utvide sin egen stilling fremfor at det ansettes en ny person i jobben. Departementet regner med at 100.000 av de 620.000 deltidsansatte her i landet ønsker en større stillingsandel uten å få det. Det store flertallet deltidsansatte er kvinner i helse- og omsorgssektoren og varehandelen. En fortrinnsrett vil være et viktig likestillingspolitisk virkemiddel, mente arbeidsministeren. Behovet for et inkluderende arbeidsliv med flere i arbeid i lengre del av livet, ligger bak lovforslaget. Statsråd Dagfinn Høybråten la vekt på at et inkluderende arbeidsliv hører naturlig sammen med en ny lov og den må tydeliggjøre arbeidsgivernes og virksomhetens ansvar for et godt arbeidsmiljø.

Personvern og cookies