Forsker på keramiske fibre

(2003)

På denne siden presenterer vi nye forskningsprosjekter fra noen av de mest betydningsfulle institusjoner som beskjeftiger seg med arbeidsliv. Vi vil også presentere prosjekter som er på trappene, og vise til internasjonal arbeidslivsforskning.
Det skal nå settes i gang et forskningsprosjekt i Sverige på keramiske fibre, som brukes som erstatning for asbest. Ildfaste keramiske fibre ble tatt i bruk på 1970-tallet for å erstatte det kreftfremkallende stoffet asbest som et varmebestandig materiale. Det brukes først og fremst i tungindustrien. Men etter hvert er det kommet mistanke om at ildfaste keramiske fibre kan forårsake tilsvarende skader som asbest, skriver det svenske bladet Du & jobbet. Dyreforsøk viser at disse fibrene kan føre til asbestrelaterte sykdommer som lungesekkreft og lungefibrose. Det er ikke god nok kunnskap om eventuelle skader på mennesker, men nå skal IVL Svenska Miljöinstitutet AB undersøke hvor omfattende bruken av dette stoffet er og hvordan det best kan håndteres. Homøopati hjelper ikke mot musesyke. Det har britiske forskere slått fast, etter en klinisk undersøkelse av pasienter som var blitt operert for denne lidelsen. Det var den homøopatiske medisinen arnica som ble prøvd ut på pasientene. Den har hatt ry for å ha effekt mot slike plager, men forskerne fant ingen som helst forskjell på de pasientene som fikk dette midlet og de som fikk ren narremedisin, placebo. Nettstedet forskning.no som omtaler saken, hoverer litt over dem som virkelig tror at et homøopatisk middel kan virke. Til det er vel å si at en neppe kan regne med at det vil bli funnet noen medisin mot musesyke, heller ikke tradisjonell medisin, det beste er å forebygge lidelsen gjennom variasjon i arbeidet og hyppige småpauser.
En svensk studie over personer som har fått vibrasjonsskader etter bruk av vibrerende verktøy viser at slike skader får alvorlige konsekvenser for dagliglivet til dem som er rammet. Slike skader er irreversible, de går ikke tilbake, men akkumuleres selv om det blir et opphold i eksponeringen. Mange blir handikappet av skadene, sier arbeidsterapeut Ragnhild Cederlund ved Malmö universitetssjukhus til nettstedet Arbetsliv. EU har besluttet at tiltak som måling av verktøy som vibrerer, økt arbeidsrotasjon og bedre informasjon skal tas med i et nytt direktiv for å få redusert skadene.
Lange stillesittende arbeidsøkter foran datamaskinen kan føre til blodpropp. En tilsynelatende frisk 32-åring fra New Zealand ble så vidt reddet etter at han hadde fått dyp venetrombose etter 18 timer med dataarbeid. Forskere fra New Zealand går nå ut med en generell advarsel mot å sitte stille foran dataskjermen i mange timer, det kan føre til at mange mennesker risikerer å utvikle venetrombose. De sammenligner dette med lange flyturer i trange seter, noe som øker faren for blodpropp i bein og lunger. Norske forskere har blant annet påvist en slik sammenheng, skriver nettstedet forskning.no. For å forebygge e-trombose, som er blitt kallenavnet for blodpropp i forbindelse med dataarbeid, bør en ta regelmessige pauser fra skjermen og gjøre øvelser med beina og føttene ofte.
Personvern