Fornøyd stab med full jobbrotering

tekst: Turid Børtnes (2002)
Til tross for sterk nedskjæring av staben og total omorganisering har Tybring-Gjeddes sentrallager på Karihaugen utenfor Oslo kommet gjennom en tøff omstilling med økt produksjon, redusert sykefravær og en fornøyd stab. Oppskriften er god kommunikasjon, full åpenhet begge veier om det som skal skje, en vellykket arbeidsorganisering med to skift i stedet for tre og full rullering av de ansatte.
– Vi har bare brukt interne ressurser i omstillingsarbeidet, ingen eksterne konsulenter, det er vi selv som vet hvor skoen trykker, sier Trond E. Strand, driftssjef på sentrallageret. Han forteller at bedriften forsøker å rekruttere operative ledere til logistikk internt fra gulvet. Arbeidet med omorganiseringen startet sommeren 1999, da ble fagforeningsklubben og de ansatte involvert. Det ble satt ned en gruppe for å se på flaskehalser i arbeidet, og alle fikk komme med egne ønsker i forbindelse med omstillingen. – Vi fikk inn mange forslag og det viste seg at vi kunne etterleve alle, bortsett fra ønsket om raskere kraner, sier en fornøyd driftssjef. Det er ikke bare han som er fornøyd. Arbeidsmiljø blir tatt i mot av en trio bestående av terminalleder Lasse Sørlie, skiftleder Pål Holt og klubbformann Reiulf Uriansrud som viser rundt i det moderne anlegget. De legger ikke skjul på at de er stolte av arbeidsplassen sin. På driftsavdelingen har de måttet nedbemanne fra 90 til 42 ansatte siden 2000, alle har gått ved naturlig avgang. Det ble lagt om fra tre til to skift i 2001, en fordel for dem som slet med døgnrytmen ved nattarbeid. Med sterkt redusert stab håndterer de likevel større varekvanta enn før. Et elektronisk lagerstyringssystem sørger for at alt går papirløst og varene berøres bare en gang. Truckene er utstyrt med dataskjermer som gir beskjed om hvilke varer som skal hentes og hvor de står.

Rullerende arbeid
Men med mye større grad av automatisering følger også mer statiske arbeidsplasser. Mye gåing for å hente og bringe varer, bruk av traller, osv. er nå fjernet. Solheim HMS i Lørenskog, som er virksomhetens bedriftshelsetjeneste, har gått gjennom arbeidsplassene og sett på ergonomi og utforming av de enkelte arbeidsstasjonene for å få en best mulig tilpasning, opplyser Pål Holt. Bordene er tilpasset riktig høyde og tunge løft tar maskinene seg av. Ulempen var at de fleste hadde fått en jobb der de står mye på samme sted. Løsningen på det problemet ble rotering. Nå rullerer mellom 70 og 80 prosent av de ansatte på driftsavdelingen fra uke til uke. Ikke alle kan være med, noen har ryggproblemer som gjør at de må jobbe på faste plasser som er spesielt tilrettelagt og andre har spisskompetanse på spesielle arbeidsoperasjoner. De tre skiftlederne styrer rulleringen og setter opp en liste over arbeidsoppgaver for alle på skiftet siste uke. Neste skiftleder styrer sin stab ut i fra dette. Det er også lagt opp arbeidsrutiner for alle områder på lageret, og bygget opp systemer som skal utelukke feil.

Var skeptiske
Holt forteller at det var en del innvendinger i starten, mange mente at dette ville de aldri klare. Men etter at de fikk prøve seg på de forskjellige oppgavene i et prøverom, gikk det bra for alle. Målet er at alle de ansatte har truckførersertifikat, de som ikke har det ved ansettelse blir sendt på kurs. Nå er rulleringen innarbeidet og medfører ikke problemer. Tvert i mot gir den de ansatte anledning til å prøve noe nytt og utvikle seg. Nytt i år er rullering mellom de forskjellige avdelingene for å bli kjent med hverandres arbeidsoppgaver. Klubbleder Reiulf Uriansrud innrømmer at da var skepsisen atskillig større enn ved rotering i egen avdeling. Men det viste seg at også dette var et spørsmål om tilvenning, etter ganske kort tid gled arbeidet greitt. Mange fikk en aha-opplevelse, de har fått økt respekt og forståelse for andres jobbsituasjon. Dette skal de fortsette med inntil halvparten av de ansatte behersker alle oppgavene innen logistikk.

– Hold kontakten
Korttidsfraværet er lavt i bedriften, langtidsfraværet er i overkant av 10 prosent. Overraskende nok har de ingen med belastningsskader, men andre fysiske lidelser. Både driftsleder og mellomlederne legger stor vekt på å holde kontakten med de sykmeldte. De har erfart at de av de langtidssykmeldte som har hatt god kontakt med bedriften under fraværsperioden, er de som klarer å komme tilbake til jobben. – Jo lenger du er borte fra arbeidet, desto tøffere er det å begynne igjen. Derfor er det veldig viktig å ringe og å holde hverandre gjensidig orientert om situasjonen, sier Lasse Sørlie. Til det bruk har bedriften laget en egen sjekkliste for ledernes oppfølging av sykmeldte.

God kommunikasjon
Arbeidsmiljøet er godt, tonen lett og fleipen sitter løst. – Vi har enormt mye fleip og moro sammen, sier Holt. De ansatte er trygge på hverandre og ledelsen. Mye av årsaken er god kommunikasjon. Driftssjef Trond E. Strand ønsker en sterk fagforening i bedriften, fordi det er mye lettere å forholde seg til en klubb enn 60 – 70 forskjellige personer. Hver skiftleder informerer daglig kort hver enkelt om hva som skal gjøres påfølgende dag og hva som har skjedd dagen før. Dermed holdes alle orientert. En uavhengig arbeidsmiljøgruppe med representanter fra alle tre avdelingene har tatt opp aktuelle problemer som har dukket opp, for eksempel da skiftordningen ble lagt om. Referat blir sendt ut til alle ansatte, slik at alle vet hva som skjer og at det blir gjort noe med forhold som blir tatt opp. Nettopp fordi mange i ledelsen har gått gradene, er det enklere å ta opp problemer, de skjønner hva det handler om. Både ansatte og ledelse har kommet gjennom omstillingen overraskende smertefritt. – Det skyldes nok at vi føler at vi har fått til noe sammen, mener Strand.

Personvern og cookies