Flyt på jobb

Tekst: Grethe Ettung (2006)
– Flyt handler om å bli ett med seg sjøl og glemme tid og sted, sier Lisa Vivoll Straume, doktorgradsstipendiat ved Psykologisk institutt, NTNU. Flyt kan være nyttig for å bedre trivselen og arbeidsinnsatsen på jobb.  

I en amerikansk undersøkelse ble flow eller flyt-begrepet brukt av svært mange arbeidstakere da de skulle beskrive følelsen av lykke på jobb. – Flyt er et begrep som benyttes for å beskrive en opplevelse av å gå helt opp i det man gjør, tiden oppheves, den «flyter», forklarer Lisa Vivoll Straume. På konferansen «Friskfaktorer i arbeidslivet» snakket hun om verdien av tilfredshet og mestring på jobb sammen med Marit Christensen, universitetslektor ved Psykologisk institutt ved NTNU og Karoline Hofslett Kopperud, konsulent i Knowledge Management Consulting.

Flyt = balanse
– Flyt handler om tilfredshet og mestring. For å lykkes, må du oppleve en balanse mellom utfordring og ferdigheter, sier Straume. – Blir du utfordret på dine talenter slik at du fungerer optimalt, vil det medføre en god flytopplevelse. En flyt-følelse kan vare en time eller en dag, og den kan brukes som en ressurs. Den øker motivasjonen, tilfredsheten og effektiviteten. Den fungerer som et mentalt fristed, hvor det ikke er rom for negative følelser eller tanker. Noen mennesker dagdrømmer og opplever derigjennom en følelse av flyt. – Det å kunne jobbe med kjerneopp­gavene, de arbeidsoppgavene som er definert som dine, er viktig for å kunne oppleve flyt. Kontroll over arbeidssituasjonen er sti­­mu­lerende, og en forutsetning for å opp­- nå den gode flytfølelsen. Det å lese e-mail eller delta på avdelingsmøter kan oppleves som frustrerende og kaotisk, påpeker ­Karoline H. Kopperud.

Her og nå-lykke
– Forskning på lykke og arbeidsliv har ikke vært et prioritert tema, konstaterte Kopperud, – bare tenk på Taylor. Frederick W. Taylor, kjent som «stoppeklokkens far», la opp til at hver enkelt arbeidsoperasjon skulle analyseres og at alle unødvendige bevegelser skulle fjernes. Gjennom tidsstudier, spesialisert overvåkning, standardisering av redskaper og arbeidsmetoder, skulle produktiviteten økes. Imidlertid må det tillegges at den greske filosofen Aristoteles (384-322 f. Kr.) banet veien for den eudaimoniske etikken som var en veiledning for hvordan legge forholdene til rette for det gode liv og opp­levelsen av en her og nå-lykke. – Det sies at jobben er det stedet hvor vi får minst positive emosjoner, men det har jeg ikke helt troen på, hevder Kopperud. – Hvis vi benytter den eudamoniske tilnærmingen, viser det seg at jobben kan by på mange her og nå-opplevelser av lykke.

Bedre arbeidsmiljø
» Vi må bli enda bedre på det vi allerede er gode på.» Det var Nils Arne Eggens mantra som fotballtrener. Dette kan med hell overføres til arbeidslivet. – Ved å være bevisste på hvilke aktiviteter og verdier som er viktige for oss, kan vi sette fokus på disse og forsøke å innrette oss slik at vi får anledning til å dyrke dem, poengterer Marit Christensen. Det som kjennetegner dem som er tilfredse og langtidsfriske er at de vektlegger betydningen av å ha kontroll over egen arbeidssituasjon, de har en ansikt til ansikt-prat i stedet for å sende beskjeder via mail, de fyller arbeidsdagen med optimisme og positive emosjoner, de støtter hverandre og unngår nedbrytende relasjoner. – Det å identifisere de positive faktorene, hva vi opplever som meningsfylt og håndterbart, vil være med på å skape et godt arbeidsmiljø.

Eudaimoni:
Den greske filosofen Aristoteles hevdet at etikk (læren om det gode) handler om vår evne til å forme vårt eget liv. Etikkens mål er etter hans oppfatning livslykke – eudaimoni. Aristoteles holdt eudaimoni som det største gode i et menneskes liv, det vil si menneskelig blomstring.

Personvern